Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
A LAILA olelo mai la o Biledada, no Suha, i mai la,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Pehea la ka loihi o kau olelo ana i keia mau mea? A he makani ikaika na huaolelo o kou waha?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
E hookahuli anei ke Akua i ka pololei? A e hookekee anei ka Mea mana i ka pono?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Ina paha ua hana hewa kau poe keiki ia ia, Alaila kiola aku la ia ia lakou, no ko lakou lawehala ana;
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Ina e imi oe i ke Akua, A e nonoi aku oe i ka Mea mana;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
Ina ua maemae oe a pono hoi; He oiaio no, ina ua ala mai no ia ano nou, A ua hoomalu mai ia i ka hale o kou pono ana.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Ina ua uuku kou hoomaka ana i kinohou, O kou hopena, e mahuahua loa ana no ia.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
No ka mea, ke noi aku nei au ia oe, e ninau aku oe i ka hanauna mamua, A e hoomakaukau oe e noonoo i ko lakou poe makua:
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
(No ka mea, inehinei wale no kakou, aohe ike, A o ko kakou mau la ma ka honua, he aka no ia: )
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Aole anei lakou e ao mai ia oe, a e hai mai ia oe, A e hoike mai i na olelo mailoko mai o ko lakou naau?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
E ulu anei ke papuro ke ole ka lepo poho? E ulu anei ka akaakai ke ole ka wai?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
I kona manawa uliuli, aole i okiia, Ua mae no ia mamua o na mauu e ae a pau.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Pela no ka hope o ka poe a pau e hoopoina ana i ke Akua; A pela no ka manaolana o ka aia e make ai.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
O kona manaolana e okiia'ku ia, A o kona mea hilinai, he punawelewele no ia.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
E hilinai iho oia maluna o kona hale, aka, aole ia e paa: E hoopaa aku oia ia mea, aole nae ia e kupono.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Ua uliuli oia imua o ka la, A kupu ae kona mau lala ma kona kihapai.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
Ua awiliia kona mau aa ma ka waikahe, A ike iho la ia i kahi o na pohaku.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Aka, e hoopauia aku ia mea mai kona wahi aku, Alaila e hoole mai oia ia ia, aole au i ike ia oe.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Aia hoi, oia ka olioli o kona aoao, A mailoko mai o ka lepo e kupu ae na mea e.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Aia hoi, aole ke Akua e hoowahawaha i ka mea pono, Aole hoi ia e kokua aku i ka poe hana hewa:
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
A hoopiha mai ia i kou waha i ka akaaka, A i kou lehelehe i ka hooho olioli.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
O ka poe inaina ia oe e hoaahuia lakou i ka hilahila: A e lilo ka hale o ka poe hewa i mea ole.
