Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Sotheli Baldath Suytes answeride, and seide,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Hou longe schalt thou speke siche thingis? The spirit of the word of thi mouth is manyfold.
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Whether God supplauntith, `ethir disseyueth, doom, and whether Almyyti God distrieth that, that is iust?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Yhe, thouy thi sones synneden ayens hym, and he lefte hem in the hond of her wickidnesse;
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
netheles, if thou risist eerli to God, and bisechist `Almyyti God, if thou goist clene and riytful,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
anoon he schal wake fulli to thee, and schal make pesible the dwellyng place of thi ryytfulnesse;
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
in so miche that thi formere thingis weren litil, and that thi laste thingis be multiplied greetli.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
For whi, axe thou the formere generacioun, and seke thou diligentli the mynde of fadris.
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
For we ben men of yistirdai, and `kunnen not; for oure daies ben as schadewe on the erthe.
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
And thei schulen teche thee, thei schulen speke to thee, and of her herte thei schulen bring forth spechis.
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Whether a rusche may lyue with out moysture? ethir a spier `may wexe with out watir?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Whanne it is yit in the flour, nethir is takun with hond, it wexeth drie bifor alle erbis.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
So the weies of alle men, that foryeten God; and the hope of an ypocrite schal perische.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
His cowardise schal not plese hym, and his trist schal be as a web of yreyns.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He schal leene, `ether reste, on his hows, and it schal not stonde; he schal vndursette it, and it schal not rise togidere.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
The rusche semeth moist, bifor that the sunne come; and in the risyng of the sunne the seed therof schal go out.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
Rootis therof schulen be maad thicke on an heep of stoonys, and it schal dwelle among stoonys.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If a man drawith it out of `his place, his place schal denye it, and schal seie, Y knowe thee not.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
For this is the gladnesse of his weie, that eft othere ruschis springe out of the erthe.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Forsothe God schal not caste a wei a symple man, nethir schal dresse hond to wickid men;
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
til thi mouth be fillid with leiytir, and thi lippis with hertli song.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Thei that haten thee schulen be clothid with schenschip; and the tabernacle of wickid men schal not stonde.
