Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then Bildad the Shuhite answered,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
“How long will you speak these things? Shall the words of your mouth be a mighty wind?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Does God pervert justice? Or does the Almighty pervert righteousness?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
If your children have sinned against him, he has delivered them into the hand of their disobedience.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
If you want to seek God diligently, make your supplication to the Almighty.
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
If you were pure and upright, surely now he would awaken for you, and make the habitation of your righteousness prosperous.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Though your beginning was small, yet your latter end would greatly increase.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
“Please enquire of past generations. Find out about the learning of their fathers.
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
(For we are but of yesterday, and know nothing, because our days on earth are a shadow.)
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Shall they not teach you, tell you, and utter words out of their heart?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
“Can the papyrus grow up without mire? Can the rushes grow without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
While it is yet in its greenness, not cut down, it withers before any other reed.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
So are the paths of all who forget God. The hope of the godless man will perish,
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
whose confidence will break apart, whose trust is a spider’s web.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He will lean on his house, but it will not stand. He will cling to it, but it will not endure.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He is green before the sun. His shoots go out along his garden.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots are wrapped around the rock pile. He sees the place of stones.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If he is destroyed from his place, then it will deny him, saying, ‘I have not seen you.’
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Behold, this is the joy of his way. Out of the earth, others will spring.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
“Behold, God will not cast away a blameless man, neither will he uphold the evildoers.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
He will still fill your mouth with laughter, your lips with shouting.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Those who hate you will be clothed with shame. The tent of the wicked will be no more.”
