Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
How long wilt thou speak these [things]? and [how long shall] the words of thy mouth [be like] a strong wind?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Doth God pervert judgment; or doth the Almighty pervert justice?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
If thy children have sinned against him, and he hath cast them away for their transgression;
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
If thou wouldst seek to God betimes, and make thy supplication to the Almighty;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
If thou [wert] pure and upright; surely now he would awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Though thy beginning was small, yet thy latter end would greatly increase.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
For inquire, I pray thee, of the former age, and prepare thyself to the search of their fathers:
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
(For we [are but of] yesterday, and know nothing, because our days upon earth [are] a shadow: )
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Will they not teach thee, [and] tell thee, and utter words out of their heart?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Can the rush grow without mire? can the flag grow without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Whilst it [is] yet in its greenness, [and] not cut down, it withereth before any [other] herb.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
So [are] the paths of all that forget God; and the hypocrite's hope shall perish:
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
Whose hope shall be cut off, and whose trust [shall be] a spider's web.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He [is] green before the sun, and his branch shooteth forth in his garden.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots are wrapped about the heap, [and] seeth the place of stones.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If he shall destroy him from his place, then [it] shall deny him, [saying], I have not seen thee.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Behold, this [is] the joy of his way, and out of the earth shall others grow.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Behold, God will not cast away a perfect [man], neither will he help the evil doers:
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Till he shall fill thy mouth with laughing, and thy lips with rejoicing.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
They that hate thee shall be clothed with shame; and the dwelling place of the wicked shall come to naught.
