Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then answered Bildad the Shuchite, and said,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
How long wilt thou speak these things? and [let] like a mighty wind be the words of thy mouth?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Should God pervert justice? or should the Almighty pervert righteousness?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
If thy children have sinned against him, then did he send them off through the means of their transgression.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
If thou wilt earnestly seek for God, and make thy supplication to the Almighty;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
If thou become pure and upright: surely then will he watch over thee, and restore thy righteous habitation.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
And thy beginning will have been small; because thy latter end will grow up greatly.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
For ask, I pray thee, of an earlier generation, and prepare thyself to [stand by] the research of their fathers; —
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
For we are but of yesterday, and know nothing, because a [mere] shadow are our days upon earth; —
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Behold, these will truly teach thee, they will speak unto thee, and out of their very heart will they bring forth words:
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Can the bulrush shoot upward without mire? can the meadow-grass grow up without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
It is yet in its greenness, not yet cut down, when it withereth before any other grass.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
So are the paths of all that forget God; and the hope of the hypocrite will perish:
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
[It is he] whose trust will be cut off, and but a spider's web is that in which he confideth.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He leaneth against his house, but it shall not stand: he layeth fast hold on it, but it shall not remain erect.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He is in full vigor before the sun, and over his garden his shoots go forth.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots are twisted about a stoneheap, he selecteth [for himself] a place of stones.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
But when men destroy him from his place, then will it deny him, saying, I have never seen thee.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Behold, this is the joy of his way, and out of the [same] dust others will grow up.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Behold, God will not reject a perfect man, and will not hold fast by their hand the evil-doers:
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Till he fill thy mouth with laughing, and thy lips with joyful shouting.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
They that hate thee shall be clothed with shame; and the tent of the wicked shall be no more.
