Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
The Baldad the Suhite answered, and said:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
How long wilt thou speak these things, and how long shall the words of thy mouth be like a strong wind?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Doth God pervert judgment, or doth the Almighty overthrow that which is just?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Although thy children have sinned against him, and he hath left them in the hand of their iniquity:
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Yet if thou wilt arise early to God, and wilt beseech the Almighty:
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
If thou wilt walk clean and upright, he will presently awake onto thee, and will make the dwelling of thy justice peaceable:
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Insomuch, that if thy former things were small, thy latter things would be multiplied exceedingly.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
For inquire of the former generation, and search diligently into the memory of the fathers:
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
(For we are but of yesterday, and are ignorant that our days upon earth are but a shadow: )
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
And they shall teach thee: they shall speak to thee, and utter words out of their hearts.
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Can the rush be green without moisture? or a sedge-bush grow without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
When it is yet in flower, and is not plucked up with the hand, it withereth before all herbs.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Even so are the ways of all that forget God, and the hope of the hypocrite shall perish:
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
His folly shall not please him, and his trust shall be like the spider’s web.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He shall lean upon his house, and it shall not stand: he shall prop it up, and it shall not rise:
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He seemeth to have moisture before the sun cometh, and at his rising his blossom shall shoot forth.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots shall be thick upon a heap of stones, and among the stones he shall abide.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If one swallow him up out of his place, he shall deny him, and shall say: I know thee not.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
For this is the joy of his way, that others may spring again out of the earth.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
God will not cast away the simple, nor reach out his hand to the evildoer:
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Until thy mouth be filled with laughter, and thy lips with rejoicing.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
They that hate thee, shall be clothed with confusion: and the dwelling of the wicked shall not stand.
