Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
How long wilt thou speak these things? And [how long] shall the words of thy mouth be [like] a mighty wind?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Doth God pervert justice? Or doth the Almighty pervert righteousness?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
If thy children have sinned against him, And he hath delivered them into the hand of their transgression;
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
If thou wouldest seek diligently unto God, And make thy supplication to the Almighty;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
If thou wert pure and upright: Surely now he would awake for thee, And make the habitation of thy righteousness prosperous.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
And though thy beginning was small, Yet thy latter end would greatly increase.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
For inquire, I pray thee, of the former age, And apply thyself to that which their fathers have searched out
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
(For we are but of yesterday, and know nothing, Because our days upon earth are a shadow);
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Shall not they teach thee, and tell thee, And utter words out of their heart?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Can the rush grow up without mire? Can the flag grow without water?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, It withereth before any [other] herb.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
So are the paths of all that forget God; And the hope of the godless man shall perish:
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
Whose confidence shall break in sunder, And whose trust is a spider’s web.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
He is green before the sun, And his shoots go forth over his garden.
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
His roots are wrapped about the [stone]-heap, He beholdeth the place of stones.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
If he be destroyed from his place, Then it shall deny him, [saying], I have not seen thee.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Behold, this is the joy of his way; And out of the earth shall others spring.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Behold, God will not cast away a perfect man, Neither will he uphold the evil-doers.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
He will yet fill thy mouth with laughter, And thy lips with shouting.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
They that hate thee shall be clothed with shame; And the tent of the wicked shall be no more.
