Jobs 7
1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
militia est vita hominis super terram et sicut dies mercennarii dies eius
2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
sicut servus desiderat umbram et sicut mercennarius praestolatur finem operis sui
3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
sic et ego habui menses vacuos et noctes laboriosas enumeravi mihi
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
si dormiero dico quando consurgam et rursum expectabo vesperam et replebor doloribus usque ad tenebras
5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
induta est caro mea putredine et sordibus pulveris cutis mea aruit et contracta est
6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
dies mei velocius transierunt quam a texente tela succiditur et consumpti sunt absque ulla spe
7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
memento quia ventus est vita mea et non revertetur oculus meus ut videat bona
8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
nec aspiciet me visus hominis oculi tui in me et non subsistam
9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
sicut consumitur nubes et pertransit sic qui descenderit ad inferos non ascendet (Sheol h7585)
10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
nec revertetur ultra in domum suam neque cognoscet eum amplius locus eius
11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
quapropter et ego non parcam ori meo loquar in tribulatione spiritus mei confabulabor cum amaritudine animae meae
12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
numquid mare sum ego aut cetus quia circumdedisti me carcere
13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
si dixero consolabitur me lectulus meus et relevabor loquens mecum in strato meo
14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
terrebis me per somnia et per visiones horrore concuties
15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
quam ob rem elegit suspendium anima mea et mortem ossa mea
16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
desperavi nequaquam ultra iam vivam parce mihi nihil enim sunt dies mei
17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
quid est homo quia magnificas eum aut quia ponis erga eum cor tuum
18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
visitas eum diluculo et subito probas illum
19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
usquequo non parces mihi nec dimittis me ut gluttiam salivam meam
20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
peccavi quid faciam tibi o custos hominum quare posuisti me contrarium tibi et factus sum mihimet ipsi gravis
21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
cur non tolles peccatum meum et quare non auferes iniquitatem meam ecce nunc in pulvere dormiam et si mane me quaesieris non subsistam
