Jobs 7
1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Does not man have hard labor on earth? Are not his days like the days of a hired man?
2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
Like a slave earnestly desires the shadows of evening, like a hired man looks for his wages—
3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
so I have been made to endure months of misery; I have been given trouble-filled nights.
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
When I lie down, I say to myself, 'When will I get up and when will the night be gone?' I am full of tossing to and fro until the day's dawning.
5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; the sores in my skin harden up and then dissolve and run afresh.
6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
My days are swifter than a weaver's shuttle; they pass without hope.
7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
God, call to mind that my life is only a breath; my eye will no more see good.
8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
The eye of God, who sees me, will see me no more; God's eyes will be on me, but I will not exist.
9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
As a cloud is consumed and vanishes away, so he who goes down to Sheol will come up no more. (Sheol h7585)
10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
He will return no more to his house; neither will his place know him again.
11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
Therefore I will not restrain my mouth; I will speak in the anguish of my spirit; I will complain in the bitterness of my soul.
12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
Am I the sea or a sea monster that you place a guard over me?
13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
When I say, 'My bed will comfort me, and my couch will ease my complaint,'
14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
then you scare me with dreams and terrify me through visions,
15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
so that I would choose strangling and death rather than preserving these bones of mine.
16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
I loathe my life; I would not wish to always be alive; let me alone for my days are useless.
17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
What is man that you should pay attention to him, that you should set your mind on him,
18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
that you should observe him every morning and test him every moment?
19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
How long will it be before you look away from me, before you let me alone long enough for me to swallow down my own saliva?
20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
Even if I have sinned, what would that do to you, you who watch men? Why have you made a target of me, so that I am a burden for you?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
Why do you not pardon my transgression and take away my iniquity? For now will I lie down in the dust; you will seek me carefully, but I will not exist.”
