Jobs 7
1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Is there not a warfare to a mortal, upon earth? And, as the days of a hireling, are not his days?
2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
As, a bondman, panteth for the shadow, and as, a hireling, longeth for his wage,
3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
So, have I been made to inherit months of calamity, and, nights of weariness, have been appointed me.
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
As soon as I lie down, I say, When shall I arise? yet he lengtheneth out the evening, and I am wearied with tossings until the breeze of twilight.
5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
My flesh is clothed with worms and a coating of dust, My skin, hath hardened, and then run afresh:
6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
My days, are swifter than a weaver’s shuttle, and they are spent, without hope.
7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
Remember thou, that, a wind, is my life, not again shall mine eye see blessing:
8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
Nor shall see me—the eye that used to behold me, Thine eyes, are upon me, and I am not.
9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
A cloud faileth, and is gone, So, he that descendeth to hades, shall not come up: (Sheol h7585)
10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
He shall not return again to his house, and his own place shall be acquainted with him no more.
11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
I also, cannot restrain my mouth, —I must speak, in the anguish of my spirit, I must find utterance, in the bitterness of my soul.
12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
Am, I, a sea, or a sea-monster, —That thou shouldst set over me a watch?
13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
When I say, My bed shall comfort me, my couch shall help to carry my complaint,
14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
Then thou scarest me with dreams, and, by visions, dost thou terrify me:
15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
So that my soul chooseth strangling, Death, rather than [these] my bones!
16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
I am wasted away, Not, to times age-abiding, can I live, Let me alone, for, a breath, are my days.
17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
What is a mortal, that thou shouldst nurture him? Or that thou shouldst fix upon him thy mind?
18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
That thou shouldst inspect him morning by morning, moment by moment, shouldst test him?
19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
How long wilt thou not look away from me? Wilt thou not let me alone, till I can swallow my spittle?
20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
I have sinned, What can I do for thee, thou watcher of men? Wherefore hast thou set me as thine object of attack, or have I become, unto thee, a burden?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
And why wilt thou not remove my transgression, and take away mine iniquity? For, now, in the dust, should I lie down, and thou shouldst seek me diligently, and I should not be.
