Jobs 7
1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Is there not an appointed time to man vpon earth? and are not his dayes as the dayes of an hyreling?
2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
As a seruant longeth for the shadowe, and as an hyreling looketh for the ende of his worke,
3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
So haue I had as an inheritance the moneths of vanitie, and painefull nights haue bene appointed vnto me.
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
If I layed me downe, I sayde, When shall I arise? and measuring the euening I am euen full with tossing to and from vnto the dawning of the day.
5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
My flesh is clothed with wormes and filthinesse of the dust: my skinne is rent, and become horrible.
6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
My dayes are swifter then a weauers shittle, and they are spent without hope.
7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
Remember that my life is but a wind, and that mine eye shall not returne to see pleasure.
8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
The eye that hath seene me, shall see me no more: thine eyes are vpon me, and I shall be no longer.
9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
As the cloude vanisheth and goeth away, so he that goeth downe to the graue, shall come vp no more. (Sheol h7585)
10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
He shall returne no more to his house, neither shall his place knowe him any more.
11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
Therefore I will not spare my mouth, but will speake in the trouble of my spirite, and muse in the bitternesse of my minde.
12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
Am I a sea or a whalefish, that thou keepest me in warde?
13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
When I say, My couch shall relieue me, and my bed shall bring comfort in my meditation,
14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
Then fearest thou me with dreames, and astonishest me with visions.
15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
Therefore my soule chuseth rather to be strangled and to die, then to be in my bones.
16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
I abhorre it, I shall not liue alway: spare me then, for my dayes are but vanitie.
17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
What is man, that thou doest magnifie him, and that thou settest thine heart vpon him?
18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
And doest visite him euery morning, and tryest him euery moment?
19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
Howe long will it be yer thou depart from me? thou wilt not let me alone whiles I may swallowe my spettle.
20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
I haue sinned, what shall I do vnto thee? O thou preseruer of me, why hast thou set me as a marke against thee, so that I am a burden vnto my selfe?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
And why doest thou not pardon my trespasse? and take away mine iniquitie? for nowe shall I sleepe in the dust, and if thou seekest me in the morning, I shall not be found.
