Jobs 6
1 Da tok Job til orde og sa:
Ipapo Jobho akapindura akati:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
“Dai chete kurwadziwa kwangu kwaigona kuyerwa uye kusuwa kwangu kwaiiswa pachiyero!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
Zvirokwazvo zvairema kupfuura jecha ramakungwa, hazvishamisi kana mashoko angu aiva okuvhurumuka.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Miseve yoWamasimba Ose iri mandiri, mweya wangu unonwa muchetura wayo; kutyisa kwaMwari kwagadzirira kurwa neni.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Ko, mbizi ingachema kana ine bundo here? Ko, nzombe inokuma kana ine zvokudya here?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Ko, chokudya chisinganaki chingadyiwa chisina munyu here? Ko, chichena chezai chinonaka here?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
Ndinoramba kuzvibata; zvokudya zvakadai zvinondirwarisa.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
“Haiwa, dai ndapiwa hangu zvandinokumbira kuti Mwari andipe zvandinotarisira,
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
kuti dai Mwari aida hake kundipwanya, kuti aregere ruoko rwake rundiuraye!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Ipapo ndaizova hangu nokunyaradzwa uku, mufaro wangu mukurwadziwa kusingagumi, kuti handina kunge ndamboramba mashoko aiye Mutsvene.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
“Ndinaro here simba, rokuti ndirambe ndine tariro? Tariro yacho ndeyeiko kuti nditsungirire?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Ko, ndine simba rebwe here? Ko, nyama yangu indarira here?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
Ko, ndine simba here rokuti ndione kuti ndabatsirika, sezvo zvino kubudirira kwakabviswa kwandiri?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
“Munhu asina tariro anofanira kuwana rudo rweshamwari dzake, kunyange iye arega kutya Wamasimba Ose.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Asi hama dzangu hadzivimbike sezvinongoita hova dzava kudira. Sezvinongoita hova dzopfachukira,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
dzinosviba pakunyungudika kwamagwada echando, uye dzinozadzwa nokunyungudika kwamagwada echando,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
asi dzinoguma kuyerera mumwaka wokupisa, uye mihoronga yadzo inopwa mukupisa.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Mihoronga inotsauka kubva munzira dzayo; inoenda kumakura ndokuparara.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Vafambi veTema vanotsvaka mvura, vashambadziri veShebha vanomirira netariro.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
Vachaora mwoyo, nokuti vaivimba nesimba ravo; vasvikapo, vachashaya zvokuita.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Zvino nemiwo maratidza kusabatsira; munoti mukaona chinhu chinotyisa mobva matya.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Ko, ndakamboti, ‘Ndipeiwo chipo, ndipei fufuro rinobva papfuma yenyu,
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
ndirwirei muruoko rwomuvengi, ndidzikinurei mumaoko avanhu vano utsinye’ here?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
“Ndidzidzisei, uye ndichanyarara hangu; ndiratidzei pandakakanganisa.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Mashoko echokwadi anorwadza sei! Asi gakava renyu rinoratidzeiko?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Munoda kutsiura zvandareva, nokutora mashoko omunhu arasa tariro semhepo here?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
Muchada kana kukanda mijenya pamusoro penherera uye nokutengesa shamwari yenyu.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
“Asi zvino chinditarirai netsitsi. Ko, ndingareva nhema pamberi penyu here?
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Musadaro, musava vasakarurama; fungai zvakare, nokuti kururama kwangu kuchiripo.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Ko, pamiromo yangu pane zvakaipa here? Ko, muromo wangu haugoni kunzvera zvakaipa here?
