Jobs 6
1 Da tok Job til orde og sa:
Então Job respondeu, e disse:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
Oh se a minha magoa rectamente se pezasse, e a minha miseria juntamente se alçasse n'uma balança!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
Porque na verdade mais pesada seria, do que a areia dos mares: por isso é que as minhas palavras se me afogam.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Porque as frechas do Todo-poderoso estão em mim, cujo ardente veneno me chupa o espirito: os terrores de Deus se armam contra mim.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Porventura zurrará o jumento montez junto á relva? ou berrará o boi junto ao seu pasto?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Ou comer-se-ha sem sal o que é insipido? ou haverá gosto na clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
A minha alma recusa tocal-o, pois é como a minha comida fastienta.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
Quem dera que se cumprisse o meu desejo, e que Deus me désse o que espero!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
E que Deus quizesse quebrantar-me, e soltasse a sua mão, e me acabasse!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Isto ainda seria a minha consolação, e me refrigeraria no meu tormento, não me perdoando elle; porque não occultei as palavras do Sancto.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
Qual é a minha força, para que eu espere? ou qual é o meu fim, para que prolongue a minha vida?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
É porventura a minha força a força de pedra? Ou é de cobre a minha carne?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
Ou não está em mim a minha ajuda? ou desamparou-me a verdadeira sabedoria?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
Ao que está afflicto devia o amigo mostrar compaixão, ainda ao que deixasse o temor do Todo-poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Meus irmãos aleivosamente me fallaram, como um ribeiro, como a torrente dos ribeiros que passam.
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
Que estão encobertos com a geada, e n'elles se esconde a neve.
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
No tempo em que se derretem com o calor se desfazem, e em se aquentando, desapparecem do seu logar.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Desviam-se as veredas dos seus caminhos: sobem ao vacuo, e perecem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Os caminhantes de Tema os vêem; os passageiros de Sheba olham para elles.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
Foram envergonhados, por terem confiado e, chegando ali, se confundem.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Agora sois similhantes a elles: vistes o terror, e temestes.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Disse-vos eu: Dae-me ou offerecei-me da vossa fazenda presentes?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
Ou livrae-me das mãos do oppressor? ou redemi-me das mãos dos tyrannos?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Ensinae-me, e eu me calarei: e dae-me a entender em que errei.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Oh! quão fortes são as palavras da boa razão! mas que é o que argue a vossa arguição?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Porventura buscareis palavras para me reprehenderdes, visto que as razões do desesperado estão como vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
Mas antes lançaes sortes sobre o orphão; e cavaes uma cova para o vosso amigo.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
Agora pois, se sois servidos, virae-vos para mim; e vede se minto em vossa presença.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Voltae pois, não haja iniquidade: tornae-vos, digo, que ainda a minha justiça apparecerá n'isso.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Ha porventura iniquidade na minha lingua? Ou não poderia o meu paladar dar a entender as minhas miserias?
