Jobs 6
1 Da tok Job til orde og sa:
Sa’an nan Ayuba ya amsa,
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
“Da kawai za a iya auna wahalata a kuma sa ɓacin raina a ma’auni!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
Ba shakka da sun fi yashin teku nauyi, shi ya sa nake magana haka.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Kibiyoyin Maɗaukaki suna a kaina, ruhuna yana shan dafinsa; fushin Allah ya sauka a kaina.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Jaki yakan yi kuka sa’ad da ya sami ciyawar ci, ko saniya takan yi kuka in ta sami abincinta?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Akan cin abinci marar ɗanɗano ba tare da an sa gishiri ba, ko akwai wani ƙanshin daɗi a cikin farin ruwan ƙwai?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
Na ƙi in taɓa shi; irin wannan abinci zai sa ni rashin lafiya.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
“Kash, da ma Allah zai ba ni abin da nake fatar samu, da ma Allah zai biya mini bukatata,
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
wato, Allah yă kashe ni, yă miƙa hannunsa yă yanke raina!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Da sai in ji daɗi duk zafin da nake sha ban hana maganar Mai Tsarkin nan cika ba.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
“Wane ƙarfi nake da shi, har da zan ci gaba da sa zuciya? Wane sa zuciya ne zai sa in yi haƙuri?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Da ƙarfin dutse aka yi ni ne? Ko jikina tagulla ne?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
Ina da wani ikon da zan iya taimakon kai na ne, yanzu da aka kore nasara daga gare ni?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
“Duk wanda ya ƙi yă yi alheri ga aboki ya rabu ta tsoron Maɗaukaki.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Amma’yan’uwana sun nuna ba zan iya dogara gare su ba, kamar rafin da yakan bushe da rani,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
kamar rafin da yakan cika a lokacin ƙanƙara, yă kuma kumbura kamar ƙanƙarar da ta narke,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
amma da rani sai yă bushe, lokacin zafi ba a samun ruwa yana gudu a wurin.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Ayari sukan bar hanyarsu; sukan yi ta neman wurin da za su sami ruwa, su kāsa samu har su mutu.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Ayarin Tema sun nemi ruwa, matafiya’yan kasuwa Sheba sun nema cike da begen samu.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
Ransu ya ɓace, domin sun sa zuciya sosai; sa’ad da suka kai wurin kuwa ba su sami abin da suka sa zuciyar samu ba.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Yanzu kuma kun nuna mini ba ku iya taimako; kun ga abin bantsoro kuka tsorata.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Ko na taɓa cewa, ‘Ku ba da wani abu a madadina, ko na roƙe ku, ku ba da wani abu domina daga cikin dukiyarku,
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
ko kuma kun taɓa kuɓutar da ni daga hannun maƙiyina, ko kun taɓa ƙwato ni daga hannun marasa kirki’?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
“Ku koya mini, zan yi shiru; ku nuna mini inda ban yi daidai ba.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Faɗar gaskiya tana da zafi! Amma ina amfanin gardamar da kuke yi?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Ko kuna so ku gyara abin da na faɗi ne, ku mai da magana wanda yake cikin wahala ta zama ta wofi?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
Kukan yi ƙuri’a a kan marayu ku kuma sayar da abokinku.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
“Amma yanzu ku dube ni da kyau, zan yi muku ƙarya ne?
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Ku bi a hankali, kada ku ɗora mini laifi; ku sāke dubawa, gama ba ni da laifi.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Ko akwai wata mugunta a bakina? Bakina ba zai iya rarrabewa tsakanin gaskiya da ƙarya ba?
