< Jobs 6 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Alors Job répondit,
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
« Oh! si mon angoisse était pesée, et que toutes mes calamités soient mises dans la balance!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
Car maintenant, il serait plus lourd que le sable des mers, c'est pourquoi mes paroles ont été irréfléchies.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
Car les flèches du Tout-Puissant sont en moi. Mon esprit boit leur poison. Les terreurs de Dieu se sont dressées contre moi.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
L'âne sauvage braille-t-il quand il a de l'herbe? Ou le bœuf se penche-t-il sur son fourrage?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Peut-on manger sans sel ce qui n'a pas de saveur? Ou y a-t-il un goût dans le blanc d'un œuf?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
Mon âme refuse de les toucher. Ils sont comme de la nourriture répugnante pour moi.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
« Oh, que je puisse avoir ma demande, que Dieu m'accorde la chose que je désire,
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
même qu'il plairait à Dieu de m'écraser; qu'il lâche sa main, et me coupe!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Qu'elle soit encore ma consolation, oui, laissez-moi exulter dans la douleur qui n'épargne pas, que je n'ai pas renié les paroles du Saint.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
Quelle est ma force, pour que j'attende? Quelle est ma fin, pour que je sois patient?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Ma force est-elle la force des pierres? Ou ma chair est-elle de bronze?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
N'est-ce pas que je n'ai pas de secours en moi, que la sagesse est éloignée de moi?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
« A celui qui est prêt à s'évanouir, il faut que son ami fasse preuve de bonté; même à celui qui abandonne la crainte du Tout-Puissant.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
Mes frères ont agi de façon trompeuse comme un ruisseau, comme le canal des ruisseaux qui passent;
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
qui sont noirs à cause de la glace, dans laquelle la neige se cache.
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
Pendant la saison sèche, ils disparaissent. Quand il fait chaud, ils sont consommés hors de leur place.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Les caravanes qui voyagent à côté d'eux se détournent. Ils montent dans le désert, et périssent.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Les caravanes de Tema regardaient. Les compagnies de Saba les attendaient.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
Ils ont été affligés parce qu'ils étaient confiants. Ils sont arrivés là, et ont été confondus.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Car maintenant vous n'êtes rien. Vous voyez une terreur, et vous avez peur.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Ai-je jamais dit: « Donne-moi »? ou « Offrez-moi un cadeau de votre substance »?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
ou « Délivre-moi de la main de l'adversaire »? ou: « Délivre-moi de la main de l'oppresseur »?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
« Apprends-moi, et je me tairai. Fais-moi comprendre mon erreur.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Quelle force ont les paroles de la droiture! Mais votre réprobation, que réprouve-t-elle?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Avez-vous l'intention de réprouver les mots, puisque les discours de celui qui est désespéré sont comme du vent?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
Oui, vous tireriez même au sort pour l'orphelin, et faire de votre ami une marchandise.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
Maintenant, regardez-moi avec plaisir, car je ne te mentirai pas en face.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Veuillez retourner. Qu'il n'y ait pas d'injustice. Oui, revenez encore. Ma cause est juste.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Y a-t-il de l'injustice sur ma langue? Mon goût ne peut-il pas discerner des choses malicieuses?

< Jobs 6 >