< Jobs 6 >
1 Da tok Job til orde og sa:
Bvt Iob answered, and said,
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
Oh that my griefe were well weighed, and my miseries were layed together in the balance.
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
For it woulde be nowe heauier then the sande of the sea: therefore my wordes are swallowed vp.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
For the arrowes of the Almightie are in me, the venime whereof doeth drinke vp my spirit, and the terrours of God fight against me.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Doeth the wilde asse bray when he hath grasse? or loweth the oxe when he hath fodder?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
That which is vnsauerie, shall it be eaten without salt? or is there any taste in the white of an egge?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
Such things as my soule refused to touch, as were sorowes, are my meate.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
Oh that I might haue my desire, and that God would grant me the thing that I long for!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
That is, that God would destroy me: that he would let his hand go, and cut me off.
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
Then should I yet haue comfort, (though I burne with sorowe, let him not spare) because I haue not denyed the wordes of the Holy one.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
What power haue I that I should endure? or what is mine end, if I should prolong my life?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Is my strength the strength of stones? or is my flesh of brasse?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
Is it not so, that there is in me no helpe? and that strength is taken from me?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
He that is in miserie, ought to be comforted of his neighbour: but men haue forsaken the feare of the Almightie.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
My brethre haue deceiued me as a brook, and as the rising of the riuers they passe away.
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
Which are blackish with yee, and wherein the snowe is hid.
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
But in time they are dryed vp with heate and are consumed: and when it is hote they faile out of their places,
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Or they depart from their way and course, yea, they vanish and perish.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
They that go to Tema, considered them, and they that goe to Sheba, waited for them.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
But they were confounded: when they hoped, they came thither and were ashamed.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Surely nowe are ye like vnto it: ye haue seene my fearefull plague, and are afraide.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Was it because I said, Bring vnto me? or giue a rewarde to me of your substance?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
And deliuer me from the enemies hande, or ransome me out of the hand of tyrants?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Teach me, and I wil hold my tongue: and cause me to vnderstande, wherein I haue erred.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Howe stedfast are the wordes of righteousnes? and what can any of you iustly reproue?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Doe ye imagine to reproue wordes, that the talke of the afflicted should be as the winde?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
Ye make your wrath to fall vpon the fatherlesse, and dig a pit for your friende.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
Nowe therefore be content to looke vpon me: for I will not lie before your face.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Turne, I pray you, let there be none iniquitie: returne, I say, and ye shall see yet my righteousnesse in that behalfe.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Is there iniquitie in my tongue? doeth not my mouth feele sorowes?