Jobs 6
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job responded:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
“If my grief could be weighed and my troubles placed on the scales
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
they would be heavier than the sand of the sea. That's why I spoke so rashly.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
For the arrows of the Almighty are in me; their poison saps my spirit. God's terrors are lined up against me.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Don't wild donkeys bray when their grass is gone? Don't cattle groan when they don't have food!
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Can something that's tasteless be eaten without salt? Is there any taste in the white of an egg?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
I just can't touch any food—even the thought makes me feel sick!
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
Oh, if only I could have what I really want, that God would give me what I most desire—
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
that God would be willing to crush me to death, that he would just let me die!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
But it still comforts me to know, making me happy through the never-ending pain, that I have never rejected the words of God.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
Why should I go on waiting when I don't have the strength? Why should I keep going when I don't know what is going to happen to me?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Am I as strong as rock? Am I made out of bronze?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
How can I help myself now that any chance of success is ripped away from me?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
Anyone who isn't kind to a friend has given up respecting the Almighty.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
My brothers have acted as deceptively as a desert stream, rushing waters in the desert that vanish.
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
The stream floods when it is full of dark ice and melting snow,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
but in the heat it dries up and disappears, vanishing from where it once was.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Camel caravans turn aside to look for water, but don't find any and they die.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
Caravans from Tema looked, travelers from Sheba were confident,
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
but their hopes were dashed—they came and found nothing.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
Now you are no help, just like that—you see my trouble and you're afraid.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Have I asked you for anything? Have I told you to bribe anyone for me from your wealth?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
Have I asked you to rescue me from an enemy? Have I told you to save me from my oppressors?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Explain this to me, and I'll be quiet. Show me where I'm wrong.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
Honest words are painful, but what do your arguments prove?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Are you going to argue over what I said, when the words of someone in despair should be left to blow away in the wind?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
You would play dice to win an orphan; you would bargain away your friend!
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
Look me in the eye and see if I'm lying to your face!
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Don't talk like this! Don't be unjust! What I'm saying is right.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
I'm not telling lies—don't you think I wouldn't know if I was wrong?”
