Jobs 6
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job replied:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
“If only my grief could be weighed and placed with my calamity on the scales.
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
For then it would outweigh the sand of the seas— no wonder my words have been rash.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
For the arrows of the Almighty have pierced me; my spirit drinks in their poison; the terrors of God are arrayed against me.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
Does a wild donkey bray over fresh grass, or an ox low over its fodder?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
Is tasteless food eaten without salt, or is there flavor in the white of an egg?
7 Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
My soul refuses to touch them; they are loathsome food to me.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
If only my request were granted and God would fulfill my hope:
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
that God would be willing to crush me, to unleash His hand and cut me off!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
It still brings me comfort, and joy through unrelenting pain, that I have not denied the words of the Holy One.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
What strength do I have, that I should still hope? What is my future, that I should be patient?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
Is my strength like that of stone, or my flesh made of bronze?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
Is there any help within me now that success is driven from me?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
A despairing man should have the kindness of his friend, even if he forsakes the fear of the Almighty.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
But my brothers are as faithless as wadis, as seasonal streams that overflow,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
darkened because of the ice and the inflow of melting snow,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
but ceasing in the dry season and vanishing from their channels in the heat.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
Caravans turn aside from their routes; they go into the wasteland and perish.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
The caravans of Tema look for water; the travelers of Sheba hope to find it.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
They are confounded because they had hoped; their arrival brings disappointment.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
For now you are of no help; you see terror, and you are afraid.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
Have I ever said, ‘Give me something; offer me a bribe from your wealth;
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
deliver me from the hand of the enemy; redeem me from the grasp of the ruthless’?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
Teach me, and I will be silent. Help me understand how I have erred.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
How painful are honest words! But what does your argument prove?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
Do you intend to correct my words, and treat as wind my cry of despair?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
You would even cast lots for an orphan and barter away your friend.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
But now, please look at me. Would I lie to your face?
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
Reconsider; do not be unjust. Reconsider, for my righteousness is at stake.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Is there iniquity on my tongue? Can my mouth not discern malice?
