Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Umawagka ita; adda kadi ti sumungbat kenka? Siasino kadagiti nasantoan ti pagkamangam?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Ta papatayen ti unget ti nakuneng a tao; patayen ti panagimon ti maag.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
Nakakitaak iti nakuneng a tao nga agramramot. Ngem kella-at nga inlunodko ti pagtaenganna.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
Adayo iti kinatalged dagiti annakna; narumekda idiay ruangan ti siudad. Awan iti mangispal kadakuada—
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
dagiti apitda ket kinnan dagiti dadduma a mabisbisin, tattao a mangala iti daytoy uray manipud kadagiti siit; dagiti tattao a ti kinabaknangda ket inibus dagiti tattao a mawaw iti daytoy.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Ta saan nga agtaud iti daga dagiti panagrigat; uray pay ti riribuk ket saan nga agrusing manipud iti daga;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
ngem ar-aramiden ti tao ti bukodna a pakariribukan, a kasla dagiti gilap a tumayab nga agpangato.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
Ngem no maipapan kaniak, mapanak iti Dios a mismo; italekko kenkuana ti kasasaadko—
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
isuna nga agar-aramid ti naindaklan ken saan a matukod a banbanag, dagiti nakakaskasdaaw a banbanag a saan a mabilang.
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Mangmangted isuna iti tudo iti rabaw ti daga, ken mangibulos iti danum kadagiti taltalon.
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Ar-aramidenna daytoy tapno ingatona dagiti nababa; tapno ibangonna iti kinatalged dagiti agladladingit kadagiti dapo.
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
Upayenna ti panggep dagiti nasikap a tattao, tapno saan a maipatungpal dagiti imada dagiti panggepda.
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Siloanna dagiti nasirib a tattao babaen iti bukodda a kinasikap; dagiti panggep dagiti nasirib a tattao ket agpatinggan iti mabiit.
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
Makisinnarakda iti kinasipnget iti aldaw, ken agar-arikapda iti katengngaan ti aldaw a kasla rabii daytoy.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
Ngem isalakanna dagiti nakurapay a tattao manipud iti kampilan nga adda kadagiti ngiwatda ken ti agkasapulan a tao manipud iti ima dagiti nabileg a tattao.
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
Isu nga adda ti namnama ti nakurapay a tao, ken iserra ti kinaawan ti linteg ti ngiwatna.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Kitaem, naragsak ti tao a tubtubngaren ti Dios; ngarud, saanmo a guraen ti pannusa ti Mannakabalin amin.
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
Ta mangsugat ket kalpasanna baredbedanna; mangsugat isuna ket kalpasanna agasan dagiti imana.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
Ispalennakanto manipud kadagiti innem a pakariribukan; pudno, kadagiti pito a pakariribukan, awanto ti dakes a mangsagid kenka.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
Iti nakaro a panagbisin, ispalennakanto manipud iti patay; iti gubat manipud iti pannakabalin ti kampilan.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Mailemmengkanto manipud iti pannakasaplit iti dila; ket saankanto a mabuteng iti pannakadadael inton umay daytoy.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
Katawaamto ti pannakadadael ken panagbisin, ket saankanto a mabuteng kadagiti narungsot nga ayup.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
Ta makitulagkanto kadagiti bato ti taltalonmo; natalgedkanto kadagiti narungsot nga ayup.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
Ammomto a ti toldam ket adda iti kinatalged; sarungkaramto dagiti arbanmo ket awan ti makitam a napukaw.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Ammomto pay a ti panagrang-aymo ket kasta unay, a dagiti kaputotam ket kaslanto iti ruot iti daga.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Maitanemkanto inton lakayka unayen, a kasla iti dawa ti bukel a maibagkat a maipan iti pagirikan.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Kitaem, inadalmi daytoy a banag; kastoy daytoy; denggem daytoy, ket ammoem daytoy iti bagim.”
