Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Call now, if there is any that will answer thee; and to which of the saints wilt thou turn?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
For wrath killeth the foolish man, and envy slayeth the silly one.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
I have seen the foolish taking root: but suddenly I cursed his habitation.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
His children are far from safety, and they are crushed in the gate, neither [is there] any to deliver [them].
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber swalloweth up their substance.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Although affliction cometh not forth from the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
Yet man is born to trouble, as the sparks fly upward.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
I would seek to God, and to God would I commit my cause:
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Who doeth great things and unsearchable; wonderful things without number:
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Who giveth rain upon the earth, and sendeth waters upon the fields:
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
To set on high those that are low: that those who mourn may be exalted to safety.
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
He disappointeth the devices of the crafty, so that their hands cannot perform [their] enterprise.
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
He taketh the wise in their own craftiness: and the counsel of the froward is carried headlong.
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
They meet with darkness in the day-time, and grope in the noon-day as in the night.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
But he saveth the poor from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
So the poor hath hope, and iniquity stoppeth her mouth.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Behold, happy [is] the man whom God correcteth: therefore despise not thou the chastening of the Almighty:
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
For he maketh sore, and bindeth up: he woundeth, and his hands make whole.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
He will deliver thee in six troubles: yea, in seven there shall no evil touch thee.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
In famine he will redeem thee from death: and in war from the power of the sword.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Thou shalt be hid from the scourge of the tongue: neither shalt thou be afraid of destruction when it cometh.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
At destruction and famine thou shalt laugh: neither shalt thou be afraid of the beasts of the earth.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
For thou shalt be in league with the stones of the field: and the beasts of the field shall be at peace with thee.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
And thou shalt know that thy tabernacle [will be] in peace; and thou shalt visit thy habitation, and shalt not sin.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Thou shalt know also that thy seed [will be] great, and thy offspring as the grass of the earth.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Thou shalt come to [thy] grave in a full age, as a shock of corn cometh in in its season.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Lo this, we have searched it, so it [is]; hear it, and know thou [it] for thy good.
