Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Call now, see if any will answer thee! And to which of the holy ones wilt thou look?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Verily grief destroyeth the fool, And wrath consumeth the weak man.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
I have seen an impious man taking root, But soon I cursed his habitation.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
His children are far from safety; They are oppressed at the gate, and there is none to deliver them.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
His harvest the hungry devour, Carrying it even through the thorns; And a snare gapeth after his substance.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
For affliction cometh not from the dust, Nor doth trouble spring up from the ground;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
Behold, man is born to trouble, As the sparks fly upward.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
I would look to God, And to God would I commit my cause,
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Who doeth great things and unsearchable; Yea, marvellous things without number;
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Who giveth rain upon the earth, And sendeth water upon the fields;
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Who placeth the lowly in high places, And restoreth the afflicted to prosperity;
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
Who disappointeth the devices of the crafty, So that their hands cannot perform their enterprises;
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Who taketh the wise in their own craftiness, And bringeth to nought the counsel of the artful.
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
They meet with darkness in the daytime; They grope at noon as if it were night.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
So he saveth the persecuted from their mouth; The oppressed from the hand of the mighty.
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
So the poor hath hope, And iniquity stoppeth her mouth.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Behold, happy is the man whom God correcteth; Therefore despise not thou the chastening of the Almighty.
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
For he bruiseth, and bindeth up; He woundeth, and his hands make whole.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
In six troubles will he deliver thee; Yea, in seven shall no evil touch thee.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
In famine he will redeem thee from death, And in war from the power of the sword.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Thou shalt be safe from the scourge of the tongue, And shalt not be afraid of destruction, when it cometh.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
At destruction and famine thou shalt laugh, And of the wild beasts of the land shalt thou not be afraid.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
For thou shalt be in league with the stones of the field; Yea, the beasts of the forest shall be at peace with thee.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
Thou shalt find that thy tent is in peace; Thou shalt visit thy dwelling, and not be disappointed.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Thou shalt see thy descendants numerous, And thine offspring as the grass of the earth.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Thou shalt come to thy grave in full age, As a shock of corn gathered in its season.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Lo! this we have searched out; so it is: Hear it, and lay it up in thy mind!
