Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Do but call: is there one that will answer thee? and to whom of the saints wilt thou turn thyself?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
For vexation will prove death to a foolish man, and jealousy will slay the simple.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
I have myself seen the foolish taking root; but I suddenly held his habitation as accursed.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
His children are far from help, and men crush them in the gate, with no one to deliver them.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
[He it is] whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber snatcheth eagerly after their substance.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
For wrong doth not come forth out of the dust, neither doth trouble grow up out of the ground;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
But man is born unto trouble, as young birds take up their flight.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
I, however, would have besought God, and unto God would I have committed my cause;
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Who doth great things which are unsearchable, marvelous things till they are without number;
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Who giveth rain upon the surface of the earth, and sendeth out waters over the face of the fields;
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
To set up the lowly on high, that those who mourn may rise high to happiness;
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
[But] who frustrateth the plans of the crafty, so that their hands cannot execute their well-devised counsel;
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Who catcheth the wise in their own craftiness; and the advise of the perverse is hastened on headlong;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
By day they meet with darkness, and as though it were night they grope about in the noon of day;
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
But who saveth from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty, the needy one:
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
And so cometh to the indigent hope, and iniquity stoppeth her mouth.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Behold, happy is the man whom God admonisheth: despise then not the correction of the Almighty.
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
For he it is that woundeth, and bindeth up: he smiteth, and his hands do heal.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
In six distresses will he deliver thee; and in seven there shall no evil touch thee.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
In famine he redeemeth thee from death; and in war from the power of the sword.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Against the scourge of the tongue shall thou he hidden; and thou needest not be afraid of destruction when it cometh.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
At destruction and famine canst thou laugh; and thou needest not have any fear of the beasts of the earth.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
For with the stones of the field shalt thou have thy covenant; and the beasts of the field shall be at peace with thee.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
And thou shalt know that there is peace in thy tent; and thou wilt look over thy habitation, and shalt miss nothing.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
And thou shalt know that thy seed is numerous, and thy offspring as the herbage of the earth.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Thon wilt go in a ripe age unto the grave, as a shock of corn is carried home in its season.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Behold this, we have searched it out, so it is: hear it, and do thou note it well for thyself.
