Jobs 5
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Call, I pray thee! Is there any that answereth thee? and to which of the holy ones wilt thou turn?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
For vexation killeth the foolish man, and envy slayeth the simple.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
I myself saw the foolish taking root, but suddenly I cursed his habitation.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
His children are far from safety, and they are crushed in the gate, and there is no deliverer:
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Whose harvest the hungry eateth up, and taketh even out of the thorns; and the snare gapeth for his substance.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
For evil cometh not forth from the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
For man is born to trouble, as the sparks fly upwards.
8 Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
But as for me I will seek unto God, and unto God commit my cause;
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Who doeth great things and unsearchable, marvellous things without number;
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Who giveth rain on the face of the earth, and sendeth waters on the face of the fields;
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Setting up on high those that are low; and mourners are exalted to prosperity.
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
He disappointeth the devices of the crafty, and their hands carry not out the enterprise.
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
He taketh the wise in their own craftiness; and the counsel of the wily is carried headlong:
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
They meet with darkness in the daytime, and grope at midday as in the night.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
And he saveth the needy from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
So the poor hath what he hopeth for, and unrighteousness stoppeth her mouth.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Behold, happy is the man whom God correcteth; therefore despise not the chastening of the Almighty.
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
For he maketh sore, and bindeth up; he woundeth, and his hands make whole.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
He will deliver thee in six troubles, and in seven there shall no evil touch thee.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
In famine he will redeem thee from death, and in war from the power of the sword.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Thou shalt be hidden from the scourge of the tongue; and thou shalt not be afraid of destruction when it cometh.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
At destruction and famine thou shalt laugh, and of the beasts of the earth thou shalt not be afraid.
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
For thou shalt be in league with the stones of the field, and the beasts of the field shall be at peace with thee.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
And thou shalt know that thy tent is in peace; and thou wilt survey thy fold, and miss nothing.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
And thou shalt know that thy seed is numerous, and thine offspring as the herb of the earth.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Thou shalt come to the grave in a ripe age, as a shock of corn is brought in in its season.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Behold this, we have searched it out, so it is; hear it, and know thou it for thyself.
