Jobs 42

1 Da svarte Job Herren og sa:

Then Job answered the LORD, and said,

2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.

I know that thou canst do every [thing], and [that] no thought can be withheld from thee.

3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.

Who [is] he that hideth counsel without knowledge? therefore have I uttered that which I understood not; things too wonderful for me, which I knew not.

4 Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

Hear, I beseech thee, and I will speak: I will ask of thee, and declare thou to me.

5 Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

I have heard of thee by the hearing of the ear: but now my eye seeth thee.

6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

Wherefore I abhor [myself], and repent in dust and ashes.

7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

And it was [so], that after the LORD had spoken these words to Job, the LORD said to Eliphaz the Temanite, My wrath is kindled against thee, and against thy two friends: for ye have not spoken of me [the thing that is] right, as my servant Job [hath].

8 Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

Therefore take to you now seven bullocks and seven rams, and go to my servant Job, and offer for yourselves a burnt-offering; and my servant Job shall pray for you: for him will I accept: lest I deal with you [after your] folly, in that ye have not spoken of me [the thing which is] right, like my servant Job.

9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.

So Eliphaz the Temanite and Bildad the Shuhite [and] Zophar the Naamathite went, and did according as the LORD commanded them: the LORD also accepted Job.

10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.

And the LORD turned the captivity of Job, when he prayed for his friends: also the LORD gave Job twice as much as he had before.

11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring.

Then came there to him all his brethren, and all his sisters, and all they that had been of his acquaintance before, and ate bread with him in his house: and they condoled with him, and comforted him over all the evil that the LORD had brought upon him: every man also gave him a piece of money, and every one an ear-ring of gold.

12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner.

So the LORD blessed the latter end of Job more than his beginning: for he had fourteen thousand sheep, and six thousand camels, and a thousand yoke of oxen, and a thousand she asses.

13 Og han fikk syv sønner og tre døtre.

He had also seven sons, and three daughters.

14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.

And he called the name of the first, Jemima; and the name of the second, Kezia; and the name of the third, Keren-happuch.

15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.

And in all the land were no women found [so] fair as the daughters of Job: and their father gave them inheritance among their brethren.

16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.

After this Job lived a hundred and forty years, and saw his sons, and his sons' sons, [even] four generations.

17 Og Job døde, gammel og mett av dager.

So Job died, [being] old and full of days.