Jobs 42
1 Da svarte Job Herren og sa:
Then Job answered Jehovah, and said:
2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.
I know that thou canst do every thing, And that no purpose of thine can be hindered.
3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.
Who is he that darkeneth counsel by words without knowledge? Thus have I uttered what I understood not; Things too wonderful for me, which I knew not:
4 Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
Hear thou, then, I beseech thee, and I will speak! I will ask thee, and do thou instruct me!
5 Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.
I have heard of thee by the hearing of the ear; But now hath mine eye seen thee.
6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.
Wherefore I abhor myself, And repent in dust and ashes.
7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
And when Jehovah had spoken these words unto Job, he said to Eliphaz the Temanite: “My wrath is kindled against thee, and against thy two friends; for ye have not spoken concerning me that which is right, as hath my servant Job.
8 Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
Take ye, therefore, seven bullocks and seven rams, and go to my servant Job, and offer for yourselves a burnt-offering, and my servant Job shall pray for you; for to him alone will I have regard; that I deal not with you according to your folly. For ye have not spoken concerning me that which is right, as hath my servant Job.”
9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.
So Eliphaz the Temanite, and Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite, went and did as Jehovah commanded them; and Jehovah had regard to Job.
10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.
And Jehovah turned the captivity of Job, when he prayed for his friends, and Jehovah gave him twice as much as he had before.
11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring.
Then came to him all his brethren, and all his sisters, and all his former acquaintances, and ate bread with him in his house; and condoled with him, and comforted him over all the evil which Jehovah had brought upon him; and every one gave him a piece of money [[a kesita]], and every one a ring of gold.
12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner.
Thus Jehovah blessed the latter end of Job more than the beginning; for he had fourteen thousand sheep, six thousand camels, a thousand yoke of oxen, and a thousand she-asses.
13 Og han fikk syv sønner og tre døtre.
He had also seven sons, and three daughters.
14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.
And he called the name of the first Jemima, of the second Kezia, and of the third Kerenhappuch.
15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.
And in all the land were no women found so fair as the daughters of Job; and their father gave them an inheritance among their brethren.
16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.
And Job lived after this a hundred and forty years, and saw his sons, and his sons' sons, even four generations.
17 Og Job døde, gammel og mett av dager.
Then Job died, being old and satisfied with days.
