Jobs 42
1 Da svarte Job Herren og sa:
Then Job answered the Lord, and said:
2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.
I know that thou canst do all things, and no thought is hid from thee.
3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.
Who is this that hideth counsel without knowledge? Therefore I have spoken unwisely, and things that above measure exceeded my knowledge.
4 Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
Hear, and I will speak: I will ask thee, and do thou tell me.
5 Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.
With the hearing of the ear, I have heard thee, but now my eye seeth thee.
6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.
Therefore I reprehend myself, and do penance in dust and ashes.
7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
And after the Lord had spoken these words to Job, he said to Eliphaz the Themanite: My wrath is kindled against thee, and against thy two friends, because you have not spoken the thing that is right before my, as my servant Job hath.
8 Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
Take unto you therefore seven oxen, and seven rams, and go to my servant Job, and offer for yourselves a holocaust: and my servant Job shall pray for you: his face I will accept, that folly be not imputed to you: for you have not spoken right things before me, as my servant Job hath.
9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.
So Eliphaz the Themanite, and Baldad the Suhite, and Sophar the Naamathite went, and did as the Lord had spoken to them, and the Lord accepted the face of Job.
10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.
The Lord also was turned at the penance of Job, when he prayed for his friends. And the Lord gave Job twice as much as he had before.
11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring.
And all his brethren came to him, and all his sisters, and all that knew him before, and they ate bread with him in his house: and bemoaned him, and comforted him upon all the evil that God had brought upon him. And every man gave him one ewe, and one earring of fold.
12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner.
And the Lord blessed the latter end of Job more than his beginning. And he had fourteen thousand sheep, and six thousand camels, and a thousand yoke of oxen, and a thousand she asses.
13 Og han fikk syv sønner og tre døtre.
And he had seven sons, and three daughters.
14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.
And he called the names of one Dies, and the name of the second Cassia, and the name of the third Cornustibil.
15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.
And there were not found in all the earth women so beautiful as the daughters of Job: and their father gave them inheritance among their brethren.
16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.
And Job lived after these things, a hundred and forty years, and he saw his children, and his children’s children, unto the fourth generation,
17 Og Job døde, gammel og mett av dager.
and he died an old man, and full of days.
