Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
“Wobɛtumi de darewa atwe ɔdɛnkyɛmmirampɔn anaa wobɛtumi de ahoma akyekyere ne tɛkrɛma?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Wobɛtumi de ahoma afa ne hwenemu, anaasɛ wobɛtumi de darewa asɔ nʼapantan mu?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Ɔbɛkɔ so asrɛ wo sɛ hunu no mmɔbɔ anaa? Ɔne wo bɛkasa brɛoo?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Ɔbɛpene ne wo ayɛ apam ama wode no ayɛ wʼakoa afebɔɔ anaa?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Wobɛtumi de no ayɛ ayɛmmoa te sɛ anomaa anaa wobɛtumi asa no ahoma de no ama wo mmammaa?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Adwadifoɔ bɛpɛ sɛ wobɛtɔ no de no adi dwa anaa?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Wobɛtumi de mpea awowɔ ne wedeɛ mu anaasɛ wode mpataa pɛmɛ bɛwowɔ ne tiri ho?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Wode wo nsa ka no a, wobɛkae sɛdeɛ ɔbɛwoso ne ho, enti worenyɛ saa bio!
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Ɛkwan biara nni hɔ a wobɛfa so akye no; ani a ɛbɔ ne so kɛkɛ no ma nnipa dwodwo.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Obiara ntumi nsi ne bo nhwanyane no. Afei hwan na ɔbɛtumi ne me adi asie?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Hwan na mede no ka a ɛsɛ sɛ metua? Biribiara a ɛhyɛ ɔsoro ase wɔ me.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
“Me werɛ remfiri sɛ mɛka nʼakwaa, nʼahoɔden ne ne bɔberɛ fɛfɛ no ho asɛm.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Hwan na ɔbɛtumi aworɔ ne ho nwoma, na hwan na ɔde nnareka bɛkɔ ne ho?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Hwan na ɔbɛtumi abue nʼapantan, a ɛse a ɛyɛ hu ayɛ no ma no?
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Nʼakyi wɔ abona a ɛsesa soɔ, ɛpipi so a ɛkwan nna mu koraa;
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
sɛdeɛ ɛpipi so fa no enti, mframa biara mfa ntam.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Ɛtoatoa mu dendeenden a emu ntumi ntete.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Sɛ ɔnwansi a, ɛtete ogya; nʼaniwa aba te sɛ ahemadakye hann.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Egyatɛn turi firi nʼanom na nsramma turituri firi mu.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Wisie tene firi ne hwene mu te sɛ ɛsɛn a ɛsi ogya soɔ.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Nʼahomeɛ ma gyabidie ano sɔ, na egyadɛreɛ tu firi nʼanom.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Ne kɔn mu wɔ ahoɔden ankasa; wɔn a wɔhunu no no abasa mu tu.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Ne wedeɛ a abubu agu soɔ no yɛ peperee; ayɛ pemee a ɛnkeka ne ho.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Ne koko so yɛ dene sɛ ɔbotan; ɛyɛ dene sɛ ayuoyammoɔ.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Sɛ ɔsɔre a, ahoɔdenfoɔ bɔ huboa; sɛ ɔporo ne ho a, wɔdwane.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Akofena wɔ no a, ɛnka no, pea, pɛmɛ ne agyan nso saa ara.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Ɔfa dadeɛ sɛ wira bi na kɔbere mfrafraeɛ te sɛ dua a awuo bi ma no.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Agyan mma no nnwane; ahwimmoɔ mu aboa yɛ ntɛtɛ ma no.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Aporibaa te sɛ ɛserɛ wɔ nʼani so; na ɔsere pɛmɛ nnyegyeɛ.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Abon a ano yɛ nnam tuatua ne yafunu so. Ɔtwe ne ho ase wɔ fam fa atɛkyɛ mu a, ɛyiyi akam.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Ɔma ebunu mu huru sɛ nsuo a ɛwɔ ɛsɛn mu na ɔnunu ɛpo mu sɛ sradeɛ a ɛwɔ kukuo mu.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Deɛ ɔbɛfa no, ɛhɔ nsuo no pa yerɛyerɛ; na obi bɛsusu sɛ ɛpo bunu adane ayɛ dwono.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Biribiara a ɛwɔ asase so ne no nsɛ. Ɔyɛ abɔdeɛ a ɔnsuro hwee.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Ɔmmu wɔn a wɔyɛ ahantan no mu biara; ɔyɛ wɔn a wɔyɛ ahomasoɔ no nyinaa so ɔhene.”
