Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

“Livyatan'ı çengelle çekebilir misin, Dilini halatla bağlayabilir misin?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Burnuna sazdan ip takabilir misin, Kancayla çenesini delebilir misin?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Yalvarıp yakarır mı sana, Tatlı tatlı konuşur mu?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Seninle antlaşma yapar mı, Onu ömür boyu köle edesin diye?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Kuşla oynar gibi onunla oynayabilir misin, Hizmetçilerin eğlensin diye ona tasma takabilir misin?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

Balıkçılar onun üzerine pazarlık eder mi? Tüccarlar aralarında onu böler mi?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Derisini zıpkınlarla, Başını mızraklarla doldurabilir misin?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Elini üzerine koy da, çıkacak çıngarı gör, Bir daha yapmayacaksın bunu.

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Onu yakalamak için umutlanma, Görünüşü bile insanın ödünü patlatır.

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Onu uyandıracak kadar yürekli adam yoktur. Öyleyse benim karşımda kim durabilir?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Kim benden hesap vermemi isteyebilir? Göklerin altında ne varsa bana aittir.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

“Onun kolları, bacakları, Zorlu gücü, güzel yapısı hakkında Konuşmadan edemeyeceğim.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Onun giysisinin önünü kim açabilir? Kim onun iki katlı zırhını delebilir?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Ağzının kapılarını açmaya kim yeltenebilir, Dehşet verici dişleri karşısında?

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Sımsıkı kenetlenmiştir Sırtındaki sıra sıra pullar,

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Öyle yakındır ki birbirine Aralarından hava bile geçmez.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Birbirlerine geçmişler, Yapışmış, ayrılmazlar.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Aksırması ışık saçar, Gözleri şafak gibi parıldar.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Ağzından alevler fışkırır, Kıvılcımlar saçılır.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Kaynayan kazandan, Yanan sazdan çıkan duman gibi Burnundan duman tüter.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Soluğu kömürleri tutuşturur, Alev çıkar ağzından.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Boynu güçlüdür, Dehşet önü sıra gider.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Etinin katmerleri birbirine yapışmış, Sertleşmiş üzerinde, kımıldamazlar.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Göğsü taş gibi serttir, Değirmenin alt taşı gibi sert.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Ayağa kalktı mı güçlüler dehşete düşer, Çıkardığı gürültüden ödleri patlar.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Üzerine gidildi mi ne kılıç işler, Ne mızrak, ne cirit, ne de kargı.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Demir saman gibi gelir ona, Tunç çürük odun gibi.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Oklar onu kaçırmaz, Anız gibi gelir ona sapan taşları.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Anız sayılır onun için topuzlar, Vınlayan palaya güler.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Keskin çömlek parçaları gibidir karnının altı, Düven gibi uzanır çamura.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Derin suları kaynayan kazan gibi fokurdatır, Denizi merhem çömleği gibi karıştırır.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Ardında parlak bir iz bırakır, İnsan enginin saçları ağarmış sanır.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Yeryüzünde bir eşi daha yoktur, Korkusuz bir yaratıktır.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Kendini büyük gören her varlığı aşağılar, Gururlu her varlığın kralı odur.”