Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
“Ungagona kukweva ngwena nechiredzo, kana kusunga rurimi rwayo netambo here?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Ungagona kupinza mukaro mumhino dzayo, kana kuboora rushaya rwayo nechiredzo here?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Ko, ingaramba ichikumbira kunzwirwa ngoni newe here? Ko, ingataura kwauri mashoko manyoro here?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Ko, ingaita chitenderano newe here kuti iwe uitore senhapwa kwoupenyu hwayo hwose?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Ungagona kuipfuwa seshiri here kana kuisunga kuti vanasikana vako vatambe nayo?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Ko, vatengesi vangaitsinhanisa here? Ko, vangaigoverana pakati pavashambadziri here?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Ungagona kuzadza dehwe rayo nemiseve ine nzeve here, kana kuzadza musoro wayo namapfumo okuredzesa hove?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Kana ukaisa ruoko rwako pairi uchazorangarira kurwisana kwako nayo uye haungazozvipamhizve!
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Tariro ipi zvayo yokuitonga ndeyenhema; kungoiona bedzi kunopedza simba.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Hakuna munhu anotyisa zvokuti angaidenha. Ndianiko zvino anogona kumisidzana neni?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Ndianiko wandakatorera chinhu wandinofanira kuripira? Zvinhu zvose zviri pasi pedenga ndezvangu.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
“Handingakonewi kutaura zvemitezo yayo, simba rayo uye chimiro chayo chakanaka.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Ndianiko angabvisa dehwe rayo? Ndianiko angasvika kwairi namatomu?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Ndianiko anotsunga kuzarura mikova yomuromo wayo, iwo wakakomberedzwa nameno ayo anotyisa?
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Musana wayo une mitsara yamakwande yakanyatsonamirwa pamwe chete;
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
rimwe nerimwe riri pedyo pedyo nerimwe, zvokuti hakuna mhepo inopinda napakati.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Akanyatsobatanidzwa pane rimwe nerimwe; akanamatirana pamwe chete uye haagoni kuparadzaniswa.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Kuhotsira kwayo kunoita mamvari omoto; meso ayo akaita sehwerazuva hwamambakwedza.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Mazhenje omoto anoyerera achibva mumuromo mayo; zvimvari zvomoto zvinobarikira kunze.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Utsi hunobuda mumhino dzayo sepahari inovira pamusoro pomoto wetsanga.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Kufema kwayo kunopfutidza mazimbe omoto, uye murazvo unobuda mumuromo mayo.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Simba rinogara pamutsipa wayo; kuvhundutsa kuri pamberi payo.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Nhindi dzenyama yayo dzakabatanidzwa zvakasimba; dzakasimba uye hadzizungunuswi.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Chipfuva chayo chakaoma sebwe, chakaoma sapasi peguyo.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Painosimuka, vane simba vanovhundutswa, vanodududzira shure isati yarova mvura.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Munondo unosvika kwairi hauna simba, uye pfumo kana museve kana pfumo guru hazvina simba.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Simbi inoita seshanga kwairi, uye ndarira sedanda rakaora.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Miseve haingaiti kuti itize; zvimviriri zvakaita sehundi kwairi.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Tsvimbo inoita kunge chidimbu cheshanga kwairi; inoseka panorira bakatwa.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Pasi payo pakaita sezvaenga zvehari, inosiya muhwezva mumatope sechirei chinokwevewa.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Inoita kuti mvura yakadzika ivire segate rinovhaira, uye inokurunga gungwa sehari yamafuta.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Shure kwayo inosiya muhwezva unopenya; mumwe munhu angafunga kuti mvura yakadzika yava nevhudzijena.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Hapana chakaenzana nayo munyika, chisikwa chisingatyi.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Inotarisira pasi zvose zvinozvikudza; ndiyo mambo pamusoro pezvose zvinozvikudza.”
