Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

Hoæeš li udicom izvuæi krokodila ili užem podvezati mu jezik?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Hoæeš li mu provuæi situ kroz nos? ili mu šiljkom provrtjeti èeljusti?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Hoæe li te mnogo moliti, ili æe ti laskati?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Hoæe li uèiniti vjeru s tobom da ga uzmeš da ti bude sluga dovijeka?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Hoæeš li se igrati s njim kao sa pticom, ili æeš ga vezati djevojkama svojim?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

Hoæe li se njim èastiti drugovi? razdijeliti ga meðu trgovce?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Hoæeš li mu napuniti kožu šiljcima i glavu ostvama?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Digni na nj ruku svoju; neæeš više pominjati boja.

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Gle, zaludu je nadati mu se; kad ga samo ugleda èovjek, ne pada li?

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Nema slobodna koji bi ga probudio; a ko æe stati preda me?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Ko mi je prije dao što, da mu vratim? što je god pod svijem nebom, moje je.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

Neæu muèati o udima njegovijem ni o sili ni o ljepoti stasa njegova.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Ko æe mu uzgrnuti gornju odjeæu? k èeljustima njegovijem ko æe pristupiti?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Vrata od grla njegova ko æe otvoriti? strah je oko zuba njegovijeh.

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Krljušti su mu jaki štitovi spojeni tvrdo.

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Blizu su jedna do druge da ni vjetar ne ulazi meðu njih.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Jedna je za drugu prionula, drže se i ne rastavljaju se.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Kad kiha kao da munja sijeva, a oèi su mu kao trepavice u zore.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Iz usta mu izlaze luèevi, i iskre ognjene skaèu.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Iz nozdrva mu izlazi dim kao iz vreloga lonca ili kotla.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Dah njegov raspaljuje ugljevlje i plamen mu izlazi iz usta.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

U vratu mu stoji sila, i pred njim ide strah.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Udi mesa njegova spojeni su, jednostavno je na njemu, ne razmièe se.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Srce mu je tvrdo kao kamen, tvrdo kao donji žrvanj.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Kad se digne, dršæu junaci, i od straha oèišæaju se od grijeha svojih.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Da ga udari maè, ne može se održati, ni koplje ni strijela ni oklop.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Njemu je gvožðe kao pljeva, a mjed kao trulo drvo.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Neæe ga potjerati strijela, kamenje iz praæe njemu je kao slamka;

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Kao slama su mu ubojne sprave, i smije se baèenom koplju.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Pod njim su oštri crepovi, stere sebi oštre stvari u glibu.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Èini, te vri dubina kao lonac, i more se muti kao u stupi.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Za sobom ostavlja svijetlu stazu, rekao bi da je bezdana osijedjela.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Ništa nema na zemlji da bi se isporedilo s njim, da bi stvoreno bilo da se nièega ne boji.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Što je god visoko prezire, car je nad svijem zvijerjem.