Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Poderás tirar com anzol o leviathan? ou ligarás a sua lingua com a corda?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Podes pôr um junco no seu nariz? ou com um espinho furarás a sua queixada?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Porventura multiplicará muitas supplicações para comtigo? ou brandamente fallará?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Fará elle concertos comtigo? ou o tomarás tu por escravo para sempre?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Brincarás com elle, como com um passarinho? ou o atarás para tuas meninas?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Os teus companheiros farão d'elle um banquete? ou o repartirão entre os negociantes?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Encherás a sua pelle de ganchos? ou a sua cabeça com arpéos de pescadores?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Põe a tua mão sobre elle, lembra-te da peleja, e nunca mais tal intentarás.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Eis que a sua esperança falhará: porventura tambem á sua vista será derribado?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Ninguem ha tão atrevido, que a despertal-o se atreva: quem pois é aquelle que ousa pôr-se em pé diante de mim
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Quem me preveniu, para que eu haja de retribuir-lhe? pois o que está debaixo de todos os céus é meu.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Não calarei os meus membros, nem a relação das suas forças, nem a graça da sua formação.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Quem descobriria a superficie do seu vestido? quem entrará entre as suas queixadas dobradas?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Quem abriria as portas do seu rosto? pois em roda dos seus dentes está o terror.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
As suas fortes escamas são excellentissimas, cada uma fechada como com sello apertado.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Uma á outra se chega tão perto, que nem um assopro passa por entre ellas.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Umas ás outras se apegam: tanto se travam entre si, que não se podem separar.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Cada um dos seus espirros faz resplandecer a luz, e os seus olhos são como as pestanas da alva.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Da sua bocca saem tochas: faiscas de fogo arrebentam d'ella.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Dos seus narizes procede fumo, como d'uma panella fervente, ou d'uma grande caldeira.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
O seu halito faria incender os carvões: e da sua bocca sae chamma.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
No seu pescoço pousa a força: perante elle até a tristeza salta de prazer.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Os musculos da sua carne estão pegados entre si: cada um está firme n'elle, e nenhum se move.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
O seu coração é firme como uma pedra e firme como parte da mó de baixo.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Levantando-se elle, tremem os valentes: em razão dos seus abalos se purificam.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Se alguem lhe tocar com a espada, essa não poderá penetrar, nem lança, dardo ou couraça.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Elle reputa o ferro por palha, e o cobre por pau podre.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
A setta o não fará fugir: as pedras das fundas se lhe tornam em rastolho.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
As pedras atiradas estima como arestas, e ri-se do brandir da lança.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Debaixo de si tem conchas ponteagudas: estende-se sobre coisas ponteagudas como na lama.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
As profundezas faz ferver, como uma panella: torna o mar como quando os unguentos fervem.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Apoz elle allumia o caminho: parece o abysmo tornado em brancura de cãs.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Na terra não ha coisa que se lhe possa comparar, pois foi feito para estar sem pavor.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Todo o alto vê: é rei sobre todos os filhos d'animaes altivos.
