Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Trarrai tu fuori il leviatan con l'amo, O con una fune che tu gli avrai calata sotto alla lingua?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Gli metterai tu un uncino al muso? Gli forerai tu le mascelle con una spina?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Userà egli molti preghi teco? Ti parlerà egli con lusinghe?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Patteggerà egli teco, Che tu lo prenda per servo in perpetuo?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Scherzerai tu con lui, come con un uccello? E lo legherai tu [con un filo, per darlo] alle tue fanciulle?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
I compagni ne faranno essi un convito? Lo spartiranno essi fra i mercatanti?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Gli empirai tu la pelle di roncigli, E la testa di raffi da pescare?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Pongli pur la mano addosso, Tu non ricorderai mai più la guerra.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Ecco, la speranza di [pigliar]lo è fallace; Anzi [l'uomo] non sarà egli atterrato, [solo] a vederlo?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Non [vi è] alcuno [così] feroce, che ardisca risvegliarlo; E chi potrà presentarsi davanti a me?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Chi mi ha prevenuto [in darmi cosa alcuna?] ed io gliela renderò; [Quello che è] sotto tutti i cieli è mio.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Io non tacerò le membra di quello, Nè ciò ch'è delle [sue] forze, nè la grazia della sua disposizione.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Chi scoprirà il disopra della sua coverta? Chi verrà [a lui] con le sue doppie redini?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Chi aprirà gli usci del suo muso? Lo spavento [è] d'intorno a' suoi denti.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
I [suoi] forti scudi [sono] una cosa superba; [Son] serrati strettamente [come con] un suggello.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
L'uno si attiene all'altro, Talchè il vento non può entrar per entro.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Sono attaccati gli uni agli altri, ed accoppiati insieme, E non possono spiccarsi l'uno dall'altro.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
I suoi starnuti fanno sfavillar della luce, E i suoi occhi [son] simili alle palpebre dell'alba.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Della sua gola escono fiaccole, Scintille di fuoco ne sprizzano.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Delle sue nari esce un fumo, Come d'una pignatta bollente, o [d]'una caldaia.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
L'alito suo accende i carboni, E fiamma esce della sua bocca.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
La possa alberga nel suo collo, E la doglia tresca davanti a lui.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Le polpe della sua carne son compresse; Egli ha [la carne] addosso soda, e non tremola punto.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Il cuor suo [è] sodo come una pietra, E massiccio come un pezzo della [macina] disotto.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
I più forti e valenti hanno paura di lui, quando egli si alza; [E] si purgano de' lor peccati, per lo gran fracasso.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Nè la spada di chi l'aggiunger[à] potrà durare, Nè l'asta, nè lo spuntone, nè la corazza:
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Egli reputa il ferro per paglia, E il rame per legno intarlato.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
La saetta non lo farà fuggire; Le pietre della frombola si mutano inverso lui in istoppia.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Gli ordigni son da lui riputati stoppia; Ed egli si beffa del vibrare dello spuntone.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
[Egli ha] sotto di sè de' testi pungenti; Egli striscia [come] una trebbia di ferro in sul pantano.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Egli fa bollire il profondo mare come una caldaia; Egli rende il mare simile a una composizione d'unguentaro.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Egli fa rilucere dietro a sè un sentiero, [E] l'abisso pare canuto.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Non [vi è] alcuno animale in su la terra che gli possa essere assomigliato, Che sia stato fatto [per esser] senza paura.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Egli riguarda ogni cosa eccelsa, [Ed è] re sopra tutte le più fiere belve.
