Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Puoi tu pescare il Leviatan con l'amo e tener ferma la sua lingua con una corda,
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
ficcargli un giunco nelle narici e forargli la mascella con un uncino?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Ti farà forse molte suppliche e ti rivolgerà dolci parole?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Stipulerà forse con te un'alleanza, perché tu lo prenda come servo per sempre?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Scherzerai con lui come un passero, legandolo per le tue fanciulle?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Lo metteranno in vendita le compagnie di pesca, se lo divideranno i commercianti?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Crivellerai di dardi la sua pelle e con la fiocina la sua testa?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Metti su di lui la mano: al ricordo della lotta, non rimproverai!
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Ecco, la tua speranza è fallita, al solo vederlo uno stramazza.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Nessuno è tanto audace da osare eccitarlo e chi mai potrà star saldo di fronte a lui?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Chi mai lo ha assalito e si è salvato? Nessuno sotto tutto il cielo.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Non tacerò la forza delle sue membra: in fatto di forza non ha pari.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Chi gli ha mai aperto sul davanti il manto di pelle e nella sua doppia corazza chi può penetrare?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Le porte della sua bocca chi mai ha aperto? Intorno ai suoi denti è il terrore!
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Il suo dorso è a lamine di scudi, saldate con stretto suggello;
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
l'una con l'altra si toccano, sì che aria fra di esse non passa:
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
ognuna aderisce alla vicina, sono compatte e non possono separarsi.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Il suo starnuto irradia luce e i suoi occhi sono come le palpebre dell'aurora.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Dalla sua bocca partono vampate, sprizzano scintille di fuoco.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Dalle sue narici esce fumo come da caldaia, che bolle sul fuoco.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Il suo fiato incendia carboni e dalla bocca gli escono fiamme.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Nel suo collo risiede la forza e innanzi a lui corre la paura.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Le giogaie della sua carne son ben compatte, sono ben salde su di lui, non si muovono.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Il suo cuore è duro come pietra, duro come la pietra inferiore della macina.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Quando si alza, si spaventano i forti e per il terrore restano smarriti.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
La spada che lo raggiunge non vi si infigge, né lancia, né freccia né giavellotto;
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
stima il ferro come paglia, il bronzo come legno tarlato.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Non lo mette in fuga la freccia, in pula si cambian per lui le pietre della fionda.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Come stoppia stima una mazza e si fa beffe del vibrare dell'asta.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Al disotto ha cocci acuti e striscia come erpice sul molle terreno.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Fa ribollire come pentola il gorgo, fa del mare come un vaso da unguenti.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Dietro a sé produce una bianca scia e l'abisso appare canuto.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Nessuno sulla terra è pari a lui, fatto per non aver paura.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Lo teme ogni essere più altero; egli è il re su tutte le fiere più superbe.
