Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

Kabaelam kadi a banniitan ti leviatan? Wenno galutan ti sungona?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Kabaelam kadi a talian ti agongna, wenno duyoken ti pangalna babaen iti banniit?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Agpakaasi kadi kenka daytoy? Makisao kadi kenka daytoy iti naalumamay?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Makitulag kadi daytoy kenka, nga alaem isuna nga agbalin nga adipenmo iti agnanayon?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Makiaay-ayamka kadi kenkuana a kas iti billit? Galutam kadi isuna para kadagiti adipenmo a babbai?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

Makitinnawar kadi dagiti bunggoy ti mangngalap para kenkuana? Tadtadenda kadi isuna nga isukatda kadagiti aglaklako?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Kabaelam kadi a punnoen ti kudilna iti gayang wenno ti ulona iti pangkalap a pika?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Sagidem isuna iti uray maminsan laeng, ket malaglagipmonto ti panakirangetna ket saanmonton nga uliten daytoy.

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Kitaem, ti namnama ti siasinoman a mangar-aramid iti dayta ket ubbaw; saan kadi a matuang iti daga ti siasinoman uray no makitada laeng daytoy?

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Awan ti narungsot a makaitured a mangriribuk iti leviatan; siasino ngarud ti makaitured a tumakder iti sangoanak?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Siasino ti immun-una a nakaited iti aniaman a banag kaniak tapno agsubadak koma kenkuana? Aniaman nga adda iti sirok ti sibubukel a tangatang ket kukuak.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

Saanak nga agulimek maipanggep kadagiti saka ti leviatan, wenno maipapan iti pigsana, wenno ti makaay-ayo a langana.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Siasino ti makaikkat iti akinruar nga akkub ti bagina? Siasino ti makasalpot iti doble a kabalna?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Siasino ti makalukat iti ruangan ti rupana - a napalikmutan kadagiti ngipenna, a nakabutbuteng?

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Naaramid ti bukotna iti naintar a salaknib, nagdedekketda a kas iti nagdidinnekket a pangserra.

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Naidekket unay ti maysa iti sabali pay nga awan pulos ti angin a makastrek iti nagbabaetan dagitoy.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Nagdidinnekketda iti tunggal maysa; nagkikinnapetda, tapno saanda a mapagsisina.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Adda silnag a rummuar iti panagbang-esna; maiyarig dagiti matana iti panagsingising ti init iti parbangon.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Iti ngiwatna, rumuar ti kasla umap-apuy a pagsilawan, aglalagto a rummuar dagiti rissik ti apuy.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Kadagiti abut ti agongna, rumuar ti asuk a kas iti agburburek a danum iti banga a nakasaang iti apuy a kasta unay ti pudotna.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Pasgedan ti angesna dagiti uging; apuy ti rumuar manipud iti ngiwatna.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Iti tengngedna ket kinapigsa, ket nakabutbuteng ti lumablabas iti sangoananna.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Nagdidinnekket dagiti paspaset ti lasagna; nakalaglagdada; saanda a makuti.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Ti pusona ket kas katangken ti bato - pudno, katangtangken ti akinbaba a bato ti paggilingan.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

No tumakder isuna, uray dagiti didiosen ket agbuteng; gapu iti buteng, agsanudda.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

No maiduyok ti kampilan kenkuana, awan mamaayna - ken uray ti gayang ken pana wenno uray ania a natirad nga armas.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Kasla laeng garami, ti landok kenkuana, ken ti bronse ket kasla laeng narukop a kayo.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Saan isuna a mapagtaray ti pana; para kenkuana, ti maipalsiit a bato ket kasla laeng taep.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Dagiti pang-or ket ibilbilangna a kas garami; katkatawaanna dagiti agtatayab a gayang nga agturong kenkuana.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Dagiti akinbaba a pasetna ket maiyarig kadagiti natatadem a paset ti nabuong a banga; mangibati isuna iti tugot iti kapitakan a kasla maysa isuna a dakkel nga arado.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Pagburekenna ti nauneg a baybay a kas iti maysa a banga nga adda agburburek a danumna; pagbalinenna ti baybay a kasla banga ti sapsapo.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Pagraniagenna ti pagnaanna; pagarupen ti makakita a nagbalin a puraw ti nauneg a baybay.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Iti rabaw ti daga, awan ti umasping kenkuana, a nagbiag nga awan pagbutnganna.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Makitkitana amin a napalangguad; isuna ti ari kadagiti amin nga annak ti kinapalangguad.”