Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

“Ko za ka iya kama dodon ruwa da ƙugiyar kamar kifi ko kuma ka daure harshenta da igiya?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Za ka iya sa igiya a cikin hancinta ko kuma ka huda muƙamuƙanta da ƙugiya?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Za tă ci gaba da roƙonka ka yi mata jinƙai? Ko za tă yi maka magana a hankali?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Za tă yi yarjejjeniya da kai don ka ɗauke ta tă zama baiwa gare ka dukan kwanakin ranta?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Za ka yi wasa da ita kamar yadda za ka yi da tsuntsu? Ko za ka daure ta da tsirkiya domin bayinka mata?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

’Yan kasuwa za su saye ta ko za su raba ta a tsakaninsu?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Ko za ka iya huda fatarta da kibiya ka kuma huda kansa da māsu?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

In ka ɗora hannunka sau ɗaya a kanta za ka tuna da yaƙin da ba za ka sāke yi ba!

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Duk ƙoƙarin kama ta banza ne; ganin ta kawai abin tsoro ne.

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

Ba wanda ya isa yă tsokane ta. Wane ne kuma ya isa yă yi tsayayya da ni?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Wane ne yake bi na bashi da dole in biya? Duk abin da yake ƙarƙashin sama nawa ne.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

“Ba zan daina magana game da gaɓoɓinta ba ƙarfinta da kuma kyan kamanninta ba.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Wa zai iya tuɓe mata mayafinta? Wa zai iya shiga tsakanin ɓawonta.

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Wa zai iya buɗe ƙofofin bakinta? Haƙoranta ma abin tsoro ne?

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

An rufe bayanta da jerin garkuwoyi aka manne su sosai.

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Suna kurkusa da juna yadda da ƙyar iska take iya wucewa tsakani.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

An haɗa su da juna sun mannu da juna kuma ba za a iya raba su ba.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Numfashinta yana fitar da wuta; idanunta kamar hasken zuwan safe.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Wuta tana fitowa daga bakinta; tartsatsin wuta suna fitowa,

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Hayaƙi yana fitowa daga hancinta kamar daga tukunya mai tafasa a kan wutar itace.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Numfashinta yana sa garwashi yă kama wuta, harshen wuta yana fita daga bakinta.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Akwai ƙarfi a cikin wuyanta; razana tana wucewa a gabanta.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Namanta yana da kauri a manne da juna; naman yana da tauri ba ya matsawa.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Ƙirjinta yana da ƙarfi kamar dutse, da ƙarfi kamar dutsen niƙa.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Sa’ad da ta tashi, manya suna tsorata; suna ja da baya.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Takobi ba ta iya yankanta, kibiya ko māshi ba sa iya huda ta.

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Ƙarfe kamar kara ne a wurinta tagulla kuma kamar ruɓaɓɓen katako ne a wurinta.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Māsu ba su sa ta tă gudu; jifar majajjawa kamar na ciyawa ne gare ta.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Kulki a gare ta kamar ciyawa ne, tana dariyar wucewar māshi.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Cikinta yana rufe a ɓawo masu ƙarfi, tana kabtar ƙasa in tana tafiya.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Tana sa zurfin kogi yă tafasa kamar tukunya, ta kuma sa teku yă zama kamar tukunyar man shafawa.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

A bayanta ya bar haske kamar zurfin ruwan da yana kumfa.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Ba wani abu kamar ta a duniya, halitta marar tsoro.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Tana rena duk masu girman kai. Ita take mulki kan duk masu girman kai.”