Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
“No ũhote kũguucũrũria nyamũ ĩrĩa ĩĩtagwo Leviathani na ndwano, kana wohe rũrĩmĩ rwayo na mũkanda?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
No ũhote kũmĩtoonyia rũrigi iniũrũ, kana ũmĩtũrĩkanie rũthĩa na ndwano?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
No ĩtinde ĩgĩgũthaitha ũmĩiguĩre tha? No ĩkwarĩrie na ciugo cia ũhooreri?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
No ĩrĩkanĩre nawe ũthiĩ nayo, ĩtũũre ĩrĩ ngombo yaku nginya tene?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
No ũhote kũmĩhooreria ta nyoni, kana ũmĩoherere handũ nĩguo airĩtu aku mamĩmeemagie?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Onjoria no mamĩkũũranie na indo ciao? No mamĩgayanie kũrĩ onjorithia?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
No ũhote gũtheecanga rũũa rwayo na mĩcengi, kana ũtheecange mũtwe wayo na mĩcengi ĩrĩa ĩtegaga thamaki?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Ũngĩmĩhutia na guoko, ũngĩtũũra ũririkanaga kĩgiano kĩu, na ndũngĩgacookera!
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Mwĩrĩgĩrĩro wa atĩ no ũmĩtoorie nĩ kwĩheenia; o kũmĩona tu nĩkũiganĩte gũtũma mũndũ amake, orwo nĩ hinya.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Gũtirĩ mũndũ ũrĩ ũcamba mũiganu wa kũmĩarahũra. Nũũ ũngĩkĩhota kwĩĩndiiria niĩ?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Nũũ ũngĩnandũra kĩndũ atĩ nĩguo ndĩmũrĩhe? Kĩndũ gĩothe kĩrĩ rungu rwa igũrũ nĩ gĩakwa.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
“Ndikwaga kwaria ũhoro wa ciĩga ciayo, o na wa hinya wayo, na wa ũthaka wayo.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Nũũ ũngĩhota kũmĩaũra nguo yayo ya igũrũ? Nũũ ũngĩmĩkuhĩrĩria amĩĩkĩre matamu?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Nũũ ũngĩũmĩrĩria kũmĩathamia kanua, kau kaiyũrĩte magego ma kũmakania?
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Mũgongo wayo ũrĩ na ngo ciĩiganĩrĩire mĩhari, ikomanĩire ikanyiitana;
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
o ĩmwe ĩnyiitanĩte na ĩrĩa ĩngĩ, ũũ atĩ gũtirĩ rĩera rĩngĩtoonyera gatagatĩ ga cio.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Igwatanĩtio hamwe irĩ nũmu; inyiitanĩte hamwe ũndũ itangĩtigithũkana.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Gũtiiha kwayo kũmenũkagia ũtheri; maitho mayo nĩ ta mĩrũri ya rũciinĩ gũgĩthererũka.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Imũrĩ cia mwaki ciumaga kanua-inĩ kayo; ĩrathũkagia thandĩ cia mwaki.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Ĩrutaga ndogo na maniũrũ taarĩ nyũngũ ĩratherũka ĩhagĩrĩtwo igũrũ rĩa mwaki wa ithanjĩ.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Mĩhũmũ yayo ĩgwatagia makara mwaki, naruo rũrĩrĩmbĩ rũkoima kanua kayo.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Ngingo-inĩ yayo nĩho hinya wayo ũkoragwo, ũrĩa ũmakagia kĩrĩa gĩothe gĩtũnganaga nayo.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Mĩgũtha ya nyama ciayo nĩmĩnyiitanu mũno; nĩ mĩrũmu ũũ atĩ ndĩngĩenyenyeka.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Ngoro yayo yũmĩte ta ihiga, ĩkooma ta ihiga rĩa gũthĩa rĩa na thĩ.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Rĩrĩa yarahũka, arĩa marĩ hinya nĩmamakaga; mooraga ĩtanamahũũra.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Gũtirĩ rũhiũ rwa njora rũngĩmĩĩka ũndũ, o na kana itimũ, kana mũguĩ, kana mĩcengi.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Harĩ Leviathani-rĩ, kĩgera no ta nyeki nyũmũ, nakĩo gĩcango no ta gĩcunjĩ kĩbuthu kĩa mũtĩ.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Mĩguĩ ndĩngĩtũma yũre; mahiga ma kĩgũtha no ta mũũngũ harĩ yo.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Harĩ yo njũgũma no ta gacunjĩ ka rũnyeki rũmũ; ĩthekagĩrĩra kũbĩrĩrĩka gwa itimũ.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Nda yayo nĩ ta rũgĩo rũrĩ na mageca; ĩtigaga ngururo ndaka-inĩ ta cia ngaari iria ikonyoraga ngano.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Ĩtũmaga iria kũrĩa kũriku gũtherũke ta nyũngũ, na ĩkoiruga iria ta nyũngũ ya maguta ma kwĩhaka.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Harĩa yagerera ĩtigaga mũhari ũkũhenia; mũndũ no eciirie atĩ ndia ĩrĩ na mbuĩ.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Gũtirĩ kĩndũ kĩngĩigananio nayo gũkũ thĩ; nĩ kĩũmbe gĩtarĩ guoya.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Ĩnyũrũragia kĩrĩa gĩothe gĩĩtũũgagĩria; nĩyo mũthamaki wa kĩrĩa gĩothe gĩĩtĩĩaga.”
