Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Whether thou schalt mowe drawe out leuyathan with an hook, and schalt bynde with a roop his tunge?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Whethir thou schalt putte a ryng in hise nosethirlis, ethir schalt perse hyse cheke with `an hook?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Whether he schal multiplie preieris to thee, ether schal speke softe thingis to thee?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Whether he schal make couenaunt with thee, and `thou schalt take him a seruaunt euerlastinge?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Whether thou schalt scorne hym as a brid, ethir schalt bynde hym to thin handmaidis?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Schulen frendis `kerue hym, schulen marchauntis departe hym?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Whether thou schalt fille nettis with his skyn, and a `leep of fischis with his heed?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Schalt thou putte thin hond on hym? haue thou mynde of the batel, and adde no more to speke.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Lo! his hope schal disseyue hym; and in the siyt of alle men he schal be cast doun.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
I not as cruel schal reise hym; for who may ayenstonde my face?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
And who `yaf to me bifore, that Y yelde to hym? Alle thingis, that ben vndur heuene, ben myne.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Y schal not spare hym for myyti wordis, and maad faire to biseche.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who schal schewe the face of his clothing, and who schal entre in to the myddis of his mouth?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who schal opene the yatis of his cheer? ferdfulnesse is bi the cumpas of hise teeth.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
His bodi is as yotun scheldys of bras, and ioyned togidere with scalis ouerleiynge hem silf.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Oon is ioyned to another; and sotheli brething goith not thorouy tho.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Oon schal cleue to anothir, and tho holdynge hem silf schulen not be departid.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
His fnesynge is as schynynge of fier, and hise iyen ben as iyelidis of the morewtid.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Laumpis comen forth of his mouth, as trees of fier, that ben kyndlid.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Smoke cometh forth of hise nosethirlis, as of a pot set on the fier `and boilynge.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breeth makith colis to brenne, and flawme goith out of his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Strengthe schal dwelle in his necke, and nedynesse schal go bifor his face.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The membris of hise fleischis ben cleuynge togidere to hem silf; God schal sende floodis ayens hym, and tho schulen not be borun to an other place.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His herte schal be maad hard as a stoon; and it schal be streyned togidere as the anefeld of a smith.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Whanne he schal be takun awei, aungels schulen drede; and thei aferd schulen be purgid.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Whanne swerd takith hym, it may not stonde, nethir spere, nether haburioun.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
For he schal arette irun as chaffis, and bras as rotun tre.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
A man archere schal not dryue hym awei; stoonys of a slynge ben turned in to stobil to hym.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
He schal arette an hamer as stobil; and he schal scorne a florischynge spere.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
The beemys of the sunne schulen be vndur hym; and he schal strewe to hym silf gold as cley.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He schal make the depe se to buyle as a pot; and he schal putte, as whanne oynementis buylen.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
A path schal schyne aftir hym; he schal gesse the greet occian as wexynge eld.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
No power is on erthe, that schal be comparisound to hym; which is maad, that he schulde drede noon.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He seeth al hiy thing; he is kyng ouer alle the sones of pride.
