Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Canst thou draw out leviathan with a hook? or his tongue with a cord [which] thou lettest down?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Canst thou put a hook into his nose? or bore his jaw through with a thorn?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Will he make many supplications to thee? will he speak soft [words] to thee?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Will he make a covenant with thee? wilt thou take him for a servant for ever?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Wilt thou play with him as [with] a bird? or wilt thou bind him for thy maidens?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Shall the companions make a banquet of him? shall they part him among the merchants.
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Canst thou fill his skin with barbed irons? or his head with fish spears?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Lay thy hand upon him, remember the battle, do no more.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Behold, the hope of him is in vain: shall not [one] be cast down even at the sight of him?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
None [is so] fierce that he dare rouse him: who then is able to stand before me?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Who hath first benefited me, that I should repay [him]? [whatever is] under the whole heaven is mine.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
I will not conceal his parts, nor his power, nor his comely proportion.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who can discover the face of his garment? [or] who can come [to him] with his double bridle?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who can open the doors of his face? his teeth [are] terrible around.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
[His] scales [are his] pride, shut together [as with] a close seal.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
One is so near to another, that no air can come between them.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
They are joined one to another, they stick together, that they cannot be sundered.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
His sneezings flash light, and his eyes [are] like the eyelids of the morning.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Out of his mouth go burning lamps, [and] sparks of fire dart forth.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Out of his nostrils issueth smoke, as [out] of a seething pot or caldron.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breath kindleth coals, and a flame issueth from his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
In his neck remaineth strength, and sorrow is turned into joy before him.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The flakes of his flesh are joined together: they are firm in themselves; they cannot be moved.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His heart is as firm as a stone; yes, as hard as a piece of the nether [millstone].
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
When he raiseth himself, the mighty are afraid: by reason of breakings they purify themselves.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
The sword of him that attacketh him cannot hold: the spear, the dart, nor the habergeon.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
He esteemeth iron as straw, [and] brass as rotten wood.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
The arrow cannot make him flee: sling-stones are turned with him into stubble.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Darts are counted as stubble: he laugheth at the shaking of a spear.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Sharp stones [are] under him: he spreadeth sharp pointed things upon the mire.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He maketh the deep to boil like a pot: he maketh the sea like a pot of ointment.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
He maketh a path to shine after him; [one] would think the deep [to be] hoary.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Upon earth there is not his like, who is made without fear.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He beholdeth all high [things]: he [is] a king over all the children of pride.
