Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Can you draw out Leviathan with a fishhook? Or tie up his jaws with a cord?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Can you put a rope into his nose, or pierce his jaw through with a hook?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Will he make many pleas to you? Will he speak soft words to you?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Will he make a covenant with you, that you should take him for a servant forever?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Will you play with him as you would with a bird? Will you tie him up for your servant girls?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Will the groups of fishermen bargain for him? Will they divide him up to trade among the merchants?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Can you fill his hide with harpoons or his head with fishing spears?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Put your hand on him just once, and you will remember the battle and do it no more.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
See, the hope of anyone who does that is a lie; will not anyone be thrown down to the ground just by the sight of him?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
None is so fierce that he dare stir Leviathan up; who, then, is he who can stand before me?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Who has first given anything to me in order that I should repay him? Whatever is under the whole sky is mine.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
I will not keep silent concerning Leviathan's legs, nor about the matter of his strength, nor about his graceful form.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who can strip off his outer covering? Who can penetrate his double armor?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who can open the doors of his face— ringed with his teeth, which are a terror?
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
his back is made up of rows of shields, tight together as with a close seal.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
One is so near to another that no air can come between them.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
They are joined to each other; they stick together, so that they cannot be pulled apart.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Light flashes out from his snorting; his eyes are like the eyelids of the morning dawn.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Out of his mouth go burning torches, sparks of fire leap out.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Out of his nostrils goes smoke like a boiling pot on a fire that has been fanned to be very hot.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breath kindles coals into flame; fires go out from his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
In his neck is strength, and terror dances in front of him.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The folds of his flesh are joined together; they are firm on him; they cannot be moved.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His heart is as hard as a stone— indeed, as hard as a lower millstone.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
When he raises himself up, even the gods become afraid; because of fear, they draw back.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
If a sword strikes him, it does nothing— and neither does a spear, an arrow, or any other pointed weapon.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
He thinks of iron as if it were straw, and of bronze as if it were rotten wood.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
An arrow cannot make him flee; to him sling stones become chaff.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Clubs are regarded as straw; he laughs at the whirring flight of a spear.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
His lower parts are like sharp pieces of broken pottery; he leaves a spreading trail in the mud as if he were a threshing sledge.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He makes the deep to foam up like a pot of boiling water; he makes the sea like a pot of ointment.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
He makes a shining wake behind him; one would think the deep had gray hair.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
On earth there is no equal to him, who has been made to live without fear.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He sees everything that is proud; he is king over all the sons of pride.”
