Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Canst thou draw out the crocodile with a fishhook? or cause his tongue to sink into the batted rope?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Canst thou put a reed through his nose? or bore his jaw through with a thorn?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Will he address many supplications unto thee? or will he speak submissively unto thee?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Will he make a covenant with thee? that thou couldst take him as a servant for ever?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Canst thou play with him as with a bird? and tie him up for thy maidens?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Can companions waylay him? can they divide him among merchants?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Canst thou fill his skin with barbed irons? and [pierce] with a fish-spear his head?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Lay thy hand upon him; think of the battle: thou wilt never do it again.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Behold, his expectation was deceived: even at his mere sight is he cast down.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
None is so daring that he would stir him up: and who is there that will stand up before me?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Who hath shown me favor, that I should repay him! whatsoever is under the whole heaven is mine.—
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
I will not conceal [the account of] his limbs, nor the relation of his might, nor the grace of his proportion.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who hath ever laid open the front of his garment? or who can penetrate into his double row of teeth?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who hath opened the doors of his face? all round about his teeth abideth terror.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
What pride is there in [his] strong shields; he is locked up as with a close seal.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
One is joined to another; and no breath can come between them.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
They are fitted closely one to another: they are interlocked, that they cannot be severed.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
From his sneezing there beameth forth a light, and his eyes are like the eyelids of the morning-dawn.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Out of his mouth issue burning torches, sparks of fire escape [therefrom].
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Out of his nostrils cometh forth smoke, as out of a seething pot or caldron.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breath kindleth coals, and a flame cometh out of his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
In his neck abideth strength, and before him danceth terror joyfully.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The flakes of his flesh are fitted closely together: they are as molten metal on him, immovable.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His heart is firm like a stone: yea, as firm as the nether millstone.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
At his lifting himself up the mighty are terrified: the waves also are lessened.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
If one overtake him with the sword, it cannot hold; nor the spear, the dart, and armor.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
He esteemeth iron as straw, [and] brass as rotten wood.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
The child of the bow cannot make him flee: into stubble are slingstones changed unto him.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Clubs are esteemed as stubble, and he laugheth at the whirring of the lance.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Beneath him are sharp-pointed potsherds, he spreadeth out, [as it were, a] threshing-roller upon the mire.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He causeth the deep to boil like a pot: he rendereth the sea like an apothecary's mixture.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
Behind him he causeth his pathway to shine, [so that] men esteem the deep to be hoary.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
There is none upon earth that ruleth over him, who is made to be without dread.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He looketh upon all that is high: he is the king over all the ravenous beasts.
