Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Canst thou draw out the leviathan with a hook, or canst thou tie his tongue with a cord?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Canst thou put a ring in his nose, or bore through his jaw with a buckle?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Will he make many supplications to thee, or speak soft words to thee?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Will he make a covenant with thee, and wilt thou take him to be a servant for ever?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Shalt thou play with him as with a bird, or tie him up for thy handmaids?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Shall friends cut him in pieces, shall merchants divide him?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Wilt thou fill nets with his skin, and the cabins of fishes with his head?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Lay thy hand upon him: remember the battle, and speak no more.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Behold his hope shall fail him, and in the sight of all he shall be cast down.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
I will not stir him up, like one that is cruel: for who can resist my countenance?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Who hath given me before that I should repay him? All things that are under heaven are mine.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
I will not spare him, nor his mighty words, and framed to make supplication.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who can discover the face of his garment? or who can go into the midst of his mouth?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who can open the doors of his face? his teeth are terrible round about.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
His body is like molten shields, shut close up with scales pressing upon one another.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
One is joined to another, and not so much as any air can come between them:
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
They stick one to another and they hold one another fast, and shall not be separated.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
His sneezing is like the shining of fire, and his eyes like the eyelids of the morning.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Out of his mouth go forth lamps, like torches of lighted fire.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Out of his nostrils goeth smoke, like that of a pot heated and boiling.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breath kindleth coals, and a flame cometh forth out of his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
In his neck strength shall dwell, and want goeth before his face.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The members of his flesh cleave one to another: he shall send lightnings against him, and they shall not be carried to another place.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His heart shall be as hard as a stone, and as firm as a smith’s anvil.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
When he shall raise him up, the angels shall fear, and being affrighted shall purify themselves.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
When a sword shall lay at him, it shall not be able to hold, nor a spear, nor a breastplate.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
For he shall esteem iron as straw, and brass as rotten wood.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
The archer shall not put him to flight, the stones of the sling are to him like stubble.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
As stubble will he esteem the hammer, and he will laugh him to scorn who shaketh the spear.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
The beams of the sun shall be under him, and he shall strew gold under him like mire.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He shall make the deep sea to boil like a pot, and shall make it as when ointments boil.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
A path shall shine after him, he shall esteem the deep as growing old.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
There is no power upon earth that can be compared with him who was made to fear no one.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He beholdeth every high thing, he is king over all the children of pride.
