Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Leviathan hah hradang hoi alawilah pawk na sawn thai han namaw, rui hoi a lai hah a kam dawk na kawm thai maw.
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
A hnawng dawk hnâpacap na pacap sak teh, Tamboung dawk laikaw na buen sak han na maw.
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Nang koe ka hei vaiteh, lawk kanemca hoi lawk a dei han na maw.
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Nang hoi lawkkamnae sak vaiteh, yungyoe okhai hanelah na la thai han na maw.
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Tavaca patetlah ahni hoi reirei na pai han na maw. Nama e yu lah la hanelah, na pâkhi thai han na maw.
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Na huikonaw ni ama hoi buvennae hah a sak vaiteh, hno kayawtnaw koe, ama teh a rei awh han namaw.
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Tahroe donghmo hah a vuen dawk a kawi sak vaiteh, tanga kamannaw hah tahroe hoi a lû dawk a kawi sak thai nahoehmaw.
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
A lathueng vah a kut toung nateh, tarantuknae hah pahnim hoeh, khoeroe bout sak hanh lawi.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Ama tâ hane ngaihawinae hah a hrawnghrang doeh, a mithmu vah a tâ thai hoeh e ao han namaw.
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Ama lungtho sak hanelah apihai a lungtang mahoeh. Hottelah pawiteh, apimaw ka hmalah ka kangdout thai han.
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Kai ni ka patho hanelah apinimaw hmaloe na poe, kalvan rahim e hnocawngca pueng hah kaie seng doeh.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
A kut khok thoseh, athaonae pueng thoseh, a takthai a thaonae, a meihawinae hah ka hrawk pouh mahoeh.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Alawilae a pho hah apinimaw a rading pouh thai han, a tamboung hru bawk hni touh kâpâbawk e hah apinimaw rek a hnai thai han.
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Apinimaw a minhmai takhang hah a paawng thai han, takikathopounge a hânaw hah.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
A keng dawk e a pho, a lakepnaw hah a kâoupnae naw lah a o, mitnoutnae patetlah kacakcalah khan e lah ao.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Buet touh hoi buet touh khikkâcat teh, a rahak dawk kahlî hai kâen thai hoeh.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Hotnaw teh buet touh hoi buet touh koung kâkuet teh, kapek thai lah awm hoeh.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
A hâ tangawn ni angnae a tâco sak teh, a mit hah kho nueng kadai e patetlah ao.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
A kâko hoi hmaito angnae a tâco teh, hmaitali a tangpei.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
A hnawng dawk hoi hmaikhunaw a tâco teh, moi thawngnae hlaam dawk ka tangdawk e hoi, ka kang e buruk patetlah ao.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
A kâha ni hmaisaeinaw a kak teh, a pahni dawk hoi hmaito a tâco.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
A lahuen dawk thaonae ao teh, a hmalah lungmathoenae hah a len.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
A takthai hoi tharuinaw teh khakkâkuet teh, kâtahruet thai hoeh e kacakpounge lah ao.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
A lungthin teh talung patetlah a te, Cakang phawmnae a rahim lae talung patetlah a te.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
A thaw torei teh, athakaawme taminaw ni a taki awh, a thao e a taki awh dawkvah, ka pathu e patetlah ao awh.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Ahni koe tahloi ka phat nakunghai tâ thai mahoeh, pala, tahroe ni hai tâ thai mahoeh.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Sum hah cakong patetlah a pouk, rahum hah thingke patetlah a pouk.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Licung ni yawng sak thai mahoeh, Talung hoi dêi e hah ahni hanelah teh cakongkung patetlah ao.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Bongpai hah cakong patetlah a pouk teh, pala dawk hoi duenae hah koe a panuikhai.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
A vonpui vuen hah kahran poung e hlaam kâbawng e patetlah doeh a o, tangdong um vah cangkatin e seh patetlah a tabo.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Ka dungpoung e tui hah hlaam patetlah a tangdo sak teh, talî kadung poung e hah satuium patetlah a sak.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
A cei tangcoungnae dawk angnae hah a hruek teh, tami ni a dungpoung ati e tui hah sampo patetlah a pouk.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Takinae tawn laipalah, sak e lah ao teh, talai van dawk ahni patetlae awm hoeh.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Ka rasang poung e hno pueng hah a khet nah, ahni teh kâoup e catoun pueng dawk siangpahrang doeh telah a ti.
