Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Leviathan te vaih neh na doek tih rhui neh a lai na yueh pah thai a?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
A hnarhong ah canghlong na hen thai tih mutlo hling neh a kam na toeh a?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Nang ham tah huithuinah loh puh vetih nang taengah a mongkawt la cal mai aya?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Nang taengah paipi a saii vetih anih te kumhal kah sal la na loh aya?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Anih te vaa bangla na luem puei vetih anih te na hula hamla na khih pa aya?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Anih ham te thimpom rhoek tael uh thae vetih Kanaan laklo ah a paekboe uh aya?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
A vin dongah palaphae neh, a lu dongah nga khohcung neh na bae sak thai a?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Anih soah na kut tloeng lamtah poek laeh. Caemtloeknah khaw na koei voel mahpawh.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
A ngaiuepnah khaw a laithae ni te. A mueimae mah a hut tang aya?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Anih a haeng ham khaw a muen aih bal moenih. Te dongah ka mikhmuh ah aka pai thai te unim?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Kai n'doe bangla unim ka thuung eh? Vaan hmui kah boeih te kamah kah ni.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Amah ham bueng pawt tih a olsai neh thayung thamal ol khaw, a phu dongkah a sakthen khaw ka phah ni.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
A pueinak te a hmai la ulong poelyoe pah. Kamrhui rhaepnit neh anih te ulong a paan?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
A maelhmai kah thohkhaih te ulong a ong eh? A no khaw mueirhih la pin om.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
A lip photling a hoemnah khaw kutbuen neh a caek la a khaih.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Khat te khat taengla tawn uh tih a laklo ah yilh khaw hue pawh.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Hlang he a manuca taengah balak tih a tuuk uh daengah ni a. pam uh pawh.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
A ikthi loh vangnah a thangthen tih a mik khaw mincang khosaeng banghui ni.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
A ka lamkah hmaithoi thoeng tih hmai hli coe.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
A hnarhong lamkah hmaikhu khaw voh neh canghlong a yawn bangla thoeng.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
A hinglu loh hmai-alh a tak sak tih a ka lamloh hmaihluei thoeng.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
A rhawn ah a sarhi naeh tih a mikhmuh ah rhihnah loh malawk.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
A saa laep te a pum dongah malh kap tih khok pawh.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
A lungbuei te lungto bangla ning tih a dangkah phaklung bangla ning.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
A boeimang vaengah tah tholh pocinah khui lamloh Pathen taengah bakuep uh.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Anih aka kae cunghang neh caai khaw, lungsong neh caempho khaw a thoh moenih.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Thi te cangkong bangla, rhohum khaw keet thing bangla a poek.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Liva capa loh anih a yong sak moenih. Payai lungto pataeng anih taengah tah divawt la poeh.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Caemboh te divawt bangla a poek tih soe kah hinghuennah te a nueih thil.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
A hmui ah paikaek paihat la om dae tangnong soah sui a hnil.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
A laedil te am bangla a tlawk sak tih tuitunli te anhoi bangla a khueh.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
A hnukah a hawn a phi sak tih tuidung khaw sampok bangla a poek.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Paepnah om kolla a saii dongah laipi dongah anih aka tluk a om moenih.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Aka sang boeih te a hmuh. Amah tah hlang oek koca boeih sokah manghai ni,” a ti nah.
