Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Leviathan to cakoih hoi na tathok thai tih maw? To tih ai boeh loe anih ih palai to qui hoiah na pathlet pae thai tih maw?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
A hnah to na daw pae moe, anih ih akam huh to cakoih hoiah na taqawt pae thai tih maw?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Anih mah tahmenhaih na hni ueloe, nang khaeah lok kanaem to thui tih maw?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Anih loe hing thung na tamna ah oh hanah, nang khaeah lokmaihaih sah tih maw?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Anih to tavaa hoi amhai baktiah nam hai haih han maw? To tih ai boeh loe nangmah ih nongpatanawk hanah anih to qui hoiah na pathlet pae han maw?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Nam puinawk mah anih han buhraenghaih sah pae tih maw? Anih to hmuen zaw kaminawk khaeah athum o sak tih maw?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Sum kamsum hoiah anih ih ahin to na thunh thai tih maw? To tih ai boeh loe a lu to tanga thunhaih tayae hoiah na thunh thai tih maw?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Anih nuiah ban to mah koeng ah, anih tuk hanah poek hmah.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Khenah, anih pazawk han poekhaih loe azom pui ni; anih hnu kami loe amthaek bup mak ai maw?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
Anih to mi mah doeh pahrue thai mak ai; to tiah om nahaeloe mi maw ka hmaa ah angdoe thai tih?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Ka sak pathok let hanah mi mah maw na pakaa thai tih? Van tlim ih hmuennawk boih loe kai ih ni.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Leviathan ih khokbannawk, a thacakhaih hoi kahoih takpumnawk thui ai ah ka om thai mak ai.
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Mi mah maw anih ih ahin to khok pae thai tih? Mi mah maw anih ih akam huh to cakoih hoi tathok hanah a taengah caeh thai tih?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Mi mah maw anih ih mikhmai thok to paong pae thai tih? Anih ih haanawk loe zit thoh.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
Kacak ah catui daeng baktih toengah, kangbok a nui ih ahin loe anih amoekhaih ah oh.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
Takhi akun thaih han ai ah, ahin maeto hoi maeto angbet.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
Ahin maeto hoi maeto angbet moe, kacakah angbet caeng pongah khram thai ai.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
Anih pasih naah hmai ampha, a mik loe akhawn bangah pakhrip ih mik baktiah oh.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Anih ih pakha thung hoiah hmai aengh hoi hmai kangqong to tacawt.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Tui tangdawh thlukbuk laom thung hoi tacawt hmaikhue baktih toengah, a hnakhaw thung hoiah hmaikhue to tacawt.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
Anih anghahhaih takhi mah hmaisaae to amngaehsak moe, anih ih pakha thung hoiah kangqong hmai to tacawt.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
Anih ih tahnong ah thacakhaih to oh, anih hmaa ah loe palungsethaih to anghoehaih ah oh.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
Anih ih ngan thaquinawk loe nawnto amraep o, angthui thai ai, cakrap.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
Anih ih palung loe thlung baktiah amtak; ue, cang kaehhaih thlung baktiah amtak.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
Anih angthawk tahang naah, thacak kaminawk loe zithaih hoiah oh o; anih tamai boh naah om o thai ai.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
Anih loe sumsen mah caa ai; tayae, palaa hoi ahnuk ahma kamsum tayae mah doeh caa ai.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
Anih loe sum to caphaeh baktiah poek moe, sumkamling doeh kahmawn thing baktiah a poek.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
Palaa mah anih to cawnsak thai mak ai; lawkthluem doeh tavai baktiah ni a poek.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Anih han loe thingboeng doeh cangkung baktiah ni oh; tayae hoi takhawh han pahuem naah anih mah pahnuithuih.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Anih ih zok loe kanoe laom koi baktiah oh; tangnong nui ih sum kanoe haa caehhaih ahmuen baktiah oh.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
Anih mah kathuk tuipui to laom thung ih tangdawh tui baktiah haeh moe, tuipui to laom nokhaih moithawk baktiah a sak.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
A caeh taak ih loklam loe ampha pongah, tuipui loe sam kanglung baktiah oh.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Anih baktiah zithaih tawn ai ah sak ih hmuen maeto doeh long nuiah om ai.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
Anih loe kasang hmuennawk to khet; anih loe amoekhaih hmuennawk boih ih siangpahrang ah oh, tiah a naa.
