< Jobs 4 >
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Y respondió Elifaz el Temanita, y dijo:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
Si probaremos a hablarte, serte ha molesto: ¿mas quién podrá detener las palabras?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
He aquí, tú enseñabas a muchos, y las manos flacas corroborabas.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Al que vacilaba, enderezaban tus palabras: y las rodillas de los que arrodillaban, esforzabas.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Mas ahora que a ti te ha venido esto, te es molesto: y cuando ha llegado hasta ti, te turbas.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
¿Es este tu temor, tu confianza, tu esperanza, y la perfección de tus caminos?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Acuérdate ahora, ¿quién haya sido inocente, que se perdiese? ¿y en dónde los rectos han sido cortados?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Como yo he visto, que los que aran iniquidad, y siembran injuria, la siegan.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Perecen por el aliento de Dios, y por el espíritu de su furor son consumidos.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
El bramido del león, y la voz del león, y los dientes de los leoncillos son arrancados.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
El león viejo perece por falta de presa, y los hijos del león son esparcidos.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
El negocio también me era a mí oculto: mas mi oído ha entendido algo de ello.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
En imaginaciones de visiones nocturnas, cuando el sueño cae sobre los hombres,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Un espanto, y un temblor me sobrevino, que espantó todos mis huesos.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Y un espíritu pasó por delante de mí, que el pelo de mi carne se erizó.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Paróse una fantasma delante de mis ojos, cuyo rostro yo no conocí; y callando, oí que decía:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
¿Si será el hombre más justo que Dios? ¿Si será el varón más limpio que el que le hizo?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
He aquí que en sus siervos no confía; y en sus ángeles puso locura:
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
¿Cuánto más en los que habitan en casas de lodo, cuyo fundamento está en el polvo, y que serán quebrantados de la polilla?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
De la mañana a la tarde son quebrantados, y se pierden para siempre, sin que haya quien lo eche de ver.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
¿Su hermosura no se pierde con ellos mismos? muérense y no lo saben.