< Jobs 4 >

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Entonces Elifaz, el temanita, respondió,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
“Si alguien se aventura a hablar contigo, ¿te apenarás? Pero, ¿quién puede abstenerse de hablar?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
He aquí que has instruido a muchos, has fortalecido las manos débiles.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Tus palabras han sostenido al que estaba cayendo, has hecho firmes las rodillas débiles.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Pero ahora ha llegado a ti, y te desmayas. Te toca, y te sientes perturbado.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
¿No es tu piedad tu confianza? ¿No es la integridad de tus caminos tu esperanza?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
“¿Recuerdas, ahora, a quien pereció siendo inocente? ¿O dónde se cortó el montante?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Según lo que he visto, los que aran la iniquidad y sembrar problemas, cosechar lo mismo.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Por el soplo de Dios perecen. Por la explosión de su ira son consumidos.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
El rugido del león, y la voz del león feroz, los dientes de los jóvenes leones, están rotos.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
El viejo león perece por falta de presa. Los cachorros de la leona están dispersos por el mundo.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
“Ahora bien, una cosa me fue traída en secreto. Mi oído recibió un susurro de ella.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
En los pensamientos de las visiones de la noche, cuando el sueño profundo cae sobre los hombres,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
me invadió el miedo y el temblor, que hizo temblar todos mis huesos.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Entonces un espíritu pasó ante mi rostro. El vello de mi carne se erizó.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Se quedó quieto, pero no pude discernir su aspecto. Una forma estaba ante mis ojos. Silencio, luego escuché una voz que decía,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
“¿Será el hombre mortal más justo que Dios? ¿Puede un hombre ser más puro que su Creador?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
He aquí que no se fía de sus siervos. Acusa a sus ángeles de error.
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
Cuánto más los que habitan en casas de barro, cuyos cimientos están en el polvo, ¡que son aplastados ante la polilla!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Entre la mañana y la noche son destruidos. Perecen para siempre sin tener en cuenta nada.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
¿No está la cuerda de su tienda arrancada dentro de ellos? Mueren, y eso sin sabiduría”.

< Jobs 4 >