Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
데만 사람 엘리바스가 대답하여 가로되
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
누가 네게 말하면 네가 염증이 나겠느냐? 날지라도 누가 참고 말하지 아니하겠느냐?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
전에 네가 여러 사람을 교훈하였고 손이 늘어진 자면 강하게 하였고
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
넘어져 가는 자를 말로 붙들어 주었고 무릎이 약한 자를 강하게 하였거늘
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
이제 이 일이 네게 임하매 네가 답답하여 하고 이 일이 네게 당하매 네가 놀라는구나
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
네 의뢰가 경외함에 있지 아니하냐? 네 소망이 네 행위를 완전히 함에 있지 아니하냐?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
생각하여 보라! 죄없이 망한 자가 누구인가 정직한 자의 끊어짐이 어디 있는가
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
내가 보건대 악을 밭갈고 독을 뿌리는 자는 그대로 거두나니
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
다 하나님의 입기운에 멸망하고 그 콧김에 사라지느니라
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
사자의 우는 소리와 사나운 사자의 목소리가 그치고 젊은 사자의 이가 부러지며
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
늙은 사자는 움킨 것이 없어 죽고 암사자의 새끼는 흩어지느니라
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
무슨 말씀이 내게 가만히 임하고 그 가는 소리가 내 귀에 들렸었나니
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
곧 사람이 깊이 잠들 때쯤 하여서니라 내가 그 밤의 이상으로 하여 생각이 번거로울 때에
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
두려움과 떨림이 내게 이르러서 모든 골절이 흔들렸었느니라
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
그 때에 영이 내 앞으로 지나매 내 몸에 털이 주뼛하였었느니라
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
그 영이 서는데 그 형상을 분변치는 못하여도 오직 한 형상이 내 눈 앞에 있었느니라 그 때 내가 종용한 중에 목소리를 들으니 이르기를
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
인생이 어찌 하나님보다 의롭겠느냐? 사람이 어찌 그 창조하신 이보다 성결하겠느냐?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
하나님은 그 종이라도 오히려 믿지 아니하시며 그 사자라도 미련하다 하시나니
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
하물며 흙 집에 살며 티끌로 터를 삼고 하루살이에게라도 눌려 죽을 자이겠느냐?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
조석 사이에 멸한 바 되며 영원히 망하되 생각하는 자가 없으리라
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
장막 줄을 그들에게서 뽑지 아니하겠느냐? 그들이 죽나니 지혜가 있느니라
