Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Temanite answered,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
“If someone ventures to talk with you, will you be grieved? But who can withhold himself from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Behold, you have instructed many, you have strengthened the weak hands.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Your words have supported him who was falling, you have made the feeble knees firm.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now it has come to you, and you faint. It touches you, and you are troubled.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Isn’t your piety your confidence? Isn’t the integrity of your ways your hope?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
“Remember, now, who ever perished, being innocent? Or where were the upright cut off?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
According to what I have seen, those who plough iniquity and sow trouble, reap the same.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
By the breath of God they perish. By the blast of his anger are they consumed.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The roaring of the lion, and the voice of the fierce lion, the teeth of the young lions, are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The old lion perishes for lack of prey. The cubs of the lioness are scattered abroad.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
“Now a thing was secretly brought to me. My ear received a whisper of it.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In thoughts from the visions of the night, when deep sleep falls on men,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
fear came on me, and trembling, which made all my bones shake.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then a spirit passed before my face. The hair of my flesh stood up.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
It stood still, but I couldn’t discern its appearance. A form was before my eyes. Silence, then I heard a voice, saying,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
‘Shall mortal man be more just than God? Shall a man be more pure than his Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Behold, he puts no trust in his servants. He charges his angels with error.
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
How much more those who dwell in houses of clay, whose foundation is in the dust, who are crushed before the moth!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Between morning and evening they are destroyed. They perish forever without any regarding it.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Isn’t their tent cord plucked up within them? They die, and that without wisdom.’
