Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Temanite answered and said,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
If anyone tries to speak with you, will you be impatient? But who can stop himself from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
See, you have instructed many; you have strengthened weak hands.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Your words have supported him who was falling; you have made feeble knees firm.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now trouble has come to you, and you are weary; it touches you, and you are troubled.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Is not your fear your confidence, and the integrity of your ways your hope?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Think about this, please: Who has ever perished when innocent? Or when were the upright people ever cut off?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
According to what I have seen, those who plow iniquity and sow trouble reap it.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
By the breath of God they perish; by the blast of his anger they are consumed.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The roaring of the lion, the voice of the fierce lion, the teeth of the young lions—they are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The old lion perishes for lack of victims; the cubs of the lioness are scattered everywhere.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Now a certain matter was secretly brought to me, and my ear received a whisper about it.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Then came thoughts from visions in the night, when deep sleep falls on people.
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
It was at night when fear and trembling came upon me, and all my bones shook.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then a spirit passed before my face, and the hair of my flesh stood up.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
The spirit stood still, but I could not discern its appearance. A form was before my eyes; there was silence, and I heard a voice that said,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
“Can a mortal man be more righteous than God? Can a man be more pure than his Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
See, if God puts no trust in his servants; if he accuses his angels of folly,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
how much more is this true of those who live in houses of clay, whose foundation is in the dust, who are crushed sooner than a moth?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Between morning and evening they are destroyed; they perish forever without anyone noticing them.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Are not their tent cords plucked up among them? They die; they die without wisdom.
