Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then answered Eliphaz the Themanite, and said,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
If we essay to address a word to thee, wilt thou be wearied? yet who is able to refrain from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Behold, thou hast [ere this] corrected many, and weak hands thou wast wont to strengthen.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Him that stumbled thy words used to uphold, and to sinking knees thou gavest vigor.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Yet now, when it cometh to thee, thou art wearied: it toucheth even thee, and thou art terrified.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Is not then thy fear of God still thy confidence, thy hope equal to the integrity of thy ways?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Remember, I pray thee, who ever perished, being innocent? or where were the righteous destroyed?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Even as I have seen, that those who plough wrong-doing, and sow trouble, have to reap the same.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Before the breathing of God they perish, and before the breath of his nostrils they come to their end.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The roaring of the lion, and the voice of the fierce lion, and the teeth of the young lions, are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The old lion perisheth for lack of prey, and the whelps of the lioness have to scatter themselves abroad.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
But to me a word came by stealth, and my ear took in a scarcely perceptible whisper thereof.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In intense thoughts out of visions of the night, when deep sleep falleth on men:
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Dread came over me, with trembling, and it caused all my bones to shudder.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then flitted a spirit past before my face; the hair of my body stood up:
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
It stood still, but I could not recognize its form; a figure was before my eyes, a slight whisper, then a [louder] voice I heard, saying,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
Can a mortal be more righteous than God? or can a man be more pure than his Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Behold, in his servants he putteth no trust, and his angels he chargeth with folly:
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
How much less in those that dwell in houses of clay, whose foundation is in the dust, who are crushed till they come to be eaten by the moth?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
From morning to evening are they broken to pieces: without laying it [to heart] they perish for ever.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Behold, their excellency which is in them is torn away: they die, and this without wisdom.
